“Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud.Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd.” (Jes. 41,10)
Vi har vært under pandemiens beleiring en god stund nå. Selv hører jeg til den såkalte risikogruppen. Både fordi jeg nok fysisk har glidd over i de eldres rekker og fordi jeg har en kronisk lungesykdom. Jeg har derfor vært i selvpålagt karantene en stund.
Men selv om vi ennå ikke har fått en vaksine mot koronaviruset, virker det som om vi har fått et litt mer avslappet forhold til det hele. Kanskje litt for slapt. Når jeg har sett ansamlinger av mange mennesker i nyhetene på tv, er det forunderlig hvor fort formaninger går i glemmeboka. Det kan være at tankene er et helt annet sted når man demonstrerer og protesterer mot noe man mener er dypt urettferdig. Og et er jo forståelig.
Det er bare slik at pandemien er ikke over. Og jeg har kjent på frykt for noe jeg ikke kunne se eller føle på. Frykten for å bli smittet og kanskje dø. Da er det godt å ha en tro å finne fotfeste og trøst i. Gud bestemmer over liv og død. Gud ruler, for å si det litt ungdommelig. Det er sant, og godt å vite. Amen.
Svend Åge Jacobsen
