«Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.» Romerne 7, 19
Jeg har vane for å sette igang nye vaner. Dessverre er jeg ikke like flink til å gjennomføre og opprettholde dem.
Nylig fant jeg ut at det kanskje var greit å trene litt. Jeg meldte meg på et trenings program som lovet definerte magemuskler på 2 uker! Etter jeg oppdaget at å trene er slitsomt ble det en stopper for dette. Jeg fikk noen måneder tidligere beskjed av tannlegen at jeg burde kutte strengt ned på sukkerinntaket. Jeg bestemte meg for å kun spise søtsaker og kaker i helgen. Samme dag hadde ektemannen kjøpt godteri for oss begge to. Jeg ville jo ikke virke utakknemlig, så spiste hele posen og fortsatte som vanlig.
Det frustrer meg hvordan jeg gir så lett opp. Spesielt når jeg vet at noe er bra for meg! Hver gang jeg har satt av tid til å være i Jesu nærvær, lese eller be merker jeg at det gjør meg godt. Ja, ikke bare der og da men for resten av dagen. Hvorfor er det da så vanskelig å sette seg ned neste dag? Hvorfor er det så vanskelig å holde gode rutiner når jeg vet hvor viktig det er?
Jeg anbefaler å lese hele avsnittet ut til vers 24 i bibelverset ovenfor. Paulus beskriver denne kampen mellom sinnet og kroppen, og det er absolutt til trøst å høre at dette var noe Paulus slet med også!
En trøst, og sannhet jeg stadig kommer tilbake til, er at jeg er frelst av nåde. «For han vet hvordan vi er skapt, han kommer i hu at vi er støv.» står det i Salme 103, 14. Gud vet at vi har områder i livet hvor vi sliter mer enn andre, ja jeg tror han vet det bedre enn vi vet selv. Men han ser til hjertet, og han elsker oss tross våre skavanker og svakheter. Dette hjelper meg ha nåde med meg selv i prosessen med å bli mer lik Ham.
Synnøve Skaaheim
