Gud

Far Skaperen - Jesus Frelseren - Den hellige ånd

Gud – En treenig Gud:

Én og samtidig tre? Det kan virke paradoksalt, ja, umulig å tro på en treenig Gud. Grunnen til at den kristne kirke holder fast på denne læren, er at den er begrunnet i Bibelen.

Kristen tro er troen på en treenig Gud. Gjennom århundrene har denne bekjennelsen lydt:

Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige Ånd som var, er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.

Én Gud
Både i Det gamle testamente (GT) og i Det nye testamente (NT) er dette helt klart:Hør Israel! Herren vår Gud, Herren er én (5 Mos 6,4). Jesus og apostlene samstemmer også i dette: […] så sant som Gud er én (se Joh 17,3 og Rom 3,30). Herren Jahve er den ene Gud og den eneste vi skal tilbe og tro på.

Jesus
Ut fra dette skulle vi tro at alt er sagt. Men vi skal ikke lese lenge i NT før vi ser at både Jesus og Den hellige Ånd omtales som guddommelige. I Johannesevangeliet heter det:[…] og Ordet (Jesus) var Gud (Joh 1,1). Han er den enbårne (den eneste fødte i sitt slag) Sønn, og fordi han er Gud og menneske, kan han vise oss mennesker hvem og hvordan Gud er (Joh 1,1-18). Han blir tilbedt som Herre og Gud etter oppstandelsen og vil bli det i den himmelske herlighet (Joh 20,28Matt 28,17Fil 2,9-11Åp 5,8;15,3-4).

Ånden
Johannesevangeliet omtaler Ånden som Talsmannen. Faderen sender ham i Jesu navn for å fortsette noen av Jesu gjerninger på jorden (Joh 14-16). Han er utøst, sendt, av Faderen og Sønnen over de troende (Apg 2,33). I 2 Kor 1,22 omtales han som guddommelig.

Triadiske formler
Så har vi noe vi gjerne kaller triadiske formler. Det er skriftsteder som holder sammen Far, Sønn og Ånd som en enhet: Dåps- eller misjonsbefalingen i Matt 28,18-20 og velsignelsen i 2 Kor 13,13. Dåpen er til Faderens og Sønnens og Den hellige Ånds navn. Guds barn lever under velsignelsen av Jesu Kristi nåde, Guds, vår Fars kjærlighet og Helligåndens samfunn.

Guds barn lever under velsignelsen av Jesu Kristi nåde, Guds, vår Fars kjærlighet og Helligåndens samfunn.

Mysterium
Ordet treenighet står ikke i Bibelen selv om saken er tydelig. Det er et ord som ble skapt av teologer rundt år 100. Med ett ord fikk man dermed sagt det som er det enestående ved kristen tro og det kristne gudsbilde. Kristendom skiller seg dermed klart fra jødedommen, som ikke anerkjenner at Jesus og Helligånden er Gud. Samtidig viser treenighetslæren at kristendom ikke er flerguderi (polyteisme) slik de hedenske religioner var og er.
Men treenighet er ikke mulig å forstå eller forklare fullt ut. Dypest sett er denne sannheten et mysterium.

Bekjennelseskriftene
Opp gjennom hele kirkens historie har det alltid vært forsøk på å forklare forholdet mellom Far, Sønn og Ånd på andre måter som kirken ikke kunne godta. I den kristne kirke ble det derfor utformet trosbekjennelser – læresetninger – som uttrykte det som den kristne kirke skulle lære og bekjenne. Både den apostoliske og den nicenske trosbekjennelse består av tre trosartikler, en om Gud Fader, en om Jesus Kristus og en om Den hellige Ånd. Mange kristne kirkesamfunn, bla. Den norske kirke, regner også med Den athanasianske trosbekjennelse som forpliktende. Her omtales treenighetstroen utførlig. Der står det bla.: Og dette er den felles kristne tro, at vi ærer én Gud i Treenigheten og Treenigheten i enheten, idet vi verken blander sammen personene eller deler vesenet. (Les mer i Arve Brunvolls Den norske kirkes bekjennelsesskrifter (Oslo, 2004).)

Forklaring
Treenigheten forklares slik: det er ett guddommelig vesen, men tre personer i dette vesen. Person blir igjen forklart som det som er til i seg selv, og altså ikke en del eller en egenskap hos noe annet. (Se den evangelisk-lutherske lærebekjennelse CA, artikkel I). Slike utredninger kan virke veldig teoretiske, kanskje som flisespikkeri. Men det har vist seg viktig å ha dem, særlig når vi ønsker og trenger presiseringer.

Forskjeller
De tre personene i guddommen er ikke identiske eller like. De har også forskjellige oppgaver. Gud Far kjenner vi som Skaperen. Han er vår himmelske Far som har omsorg for oss. Guds Sønn er han som ble menneske og fikk navnet Jesus. Han er verdens og vår frelser fra synd og død fordi han døde for oss. Den hellige Ånd kjenner vi som han på en spesiell måte er nær dem som tror, fyller med kraft og utruster med nådegaver.

Omtalen av Gud Dette bør også lære oss noe om hvordan vi omtaler Gud. Det er ikke Far som døde på korset. Vi er Jesu søsken, ikke først og fremst hans barn. Samtidig skal vi ikke presse dette. Både Far, Sønn og Ånd «står sammen». De lever i en hellig enhet og kjærlighetsforhold, og virker sammen for å frelse menneskene (1 Tim 2,4;Luk 5,20f2 Tess 2,13). I Joh 14 kan vi lese at både Den hellige Ånd, Jesus og Far bor i den som tror.

«Skjev tro»
Det er viktig for vår tro at vi ikke utelater en eller to av personene i treenigheten. Man kan i blant få inntrykk av at enkelte trossamfunn eller miljøer har en forkjærlighet for én av personene i guddommen på bekostning av de andre. Noen er bare opptatt av skapertroen, omsorg for miljø og menneskeverd, men sier lite om Jesus, korset og det evige livet. Andre er veldig opptatt av Jesus, og bare han. Atter andre har erfart Den hellige Ånd og glemmer Skaperen og kanskje også Jesus. Dette blir lett en «skjev» tro, ikke hel kristentro. Derfor er det viktig å lære den ene sanne Gud, Far, Sønn og Helligånd å kjenne.

Vi avslutter med en tekst fra den keltiske fromhetstradisjonen, hentet fra Harald Olsens Ilden fra vest (Oslo 1999):

Treenigheten
Tre folder i kappen,
og likevel bærer jeg bare én kappe.
Tre ledd på fingeren,
og likevel har jeg bare én finger.
Tre blader på hvitkløveren,
og likevel bærer jeg bare én kløver.
Frost, is og snø,
og likevel er alt bare vann.
Tre personer i guddommen,
og likevel er der bare én Gud.

Tove Rustan Skaar


  • Far – Skaperen

    «Gud Fader sprenger alle grenser for det menneskelige far-barn forhold.»

  • Jesus – Frelseren

    «Hele Jesu vandring på jord gikk mot kors, død og oppstandelse.»

  • Den Hellige ånd

    «Det er Ånden som gjør det mulig å komme til tro og bli kjent med Gud og hans Sønn.»