Når du går inn i et gudshus fylles du av ærbødighet og respekt. Derved gir du Gud den ærbødighet og respekt han har krav på. Ikke desto mindre ser vi at mange mangler denne respekten for det hellige. Hva er det som går tapt når så skjer? Når vi mister respekten for det hellige, mister vi også respekten for Gud. Av det følger at vi mister respekten for de bud og ordninger Gud har gitt oss.
En naturlig følge blir da mangel på respekt for skaperverket og for menneskeverdet. Historien har fullt ut vist oss hva som da kan skje. Vi kan saktens undre oss: Hvorfor setter ikke Gud seg i respekt i enda større grad? Det spørsmålet kan vi rette til oss selv, vi som er hans legeme på jorden i dag. Kirken har et kall fra Mesteren selv. Dere er jordens salt! (Matt.5,13) Om verden ikke skal gå under i forråtnelse, må respekten for Gud og det hellige gjenreises. Det er kirkens oppgave. Når så skjer vil også respekten for hele hans skaperverk gjenopprettes.
Vi skal allikevel ikke undre oss over at det er slik vi ser rundt oss. Du skal vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. For da vil menneskene være…. uten respekt for det hellige. (2.Tim.3,1-2) Her er det mer ditt eksempel mer enn dine ord som gjør inntrykk. Om du ved din væremåte gir andre et inntrykk av respekt for alt som hellig, så er det et budskap som blir lagt merke til. Vi ber i den første bønnen i Fadervår: La ditt navn holdes hellig. (Matt.6,9) Denne bønnen er selve nøkkelen. For når Guds navn blir holdt hellig, blir det naturlig å helligholde alt det som Gud erklærer for hellig.
Andakt av Ivar Vik fra boken “En Ild som skal spres”
