«Vidunderligst av alt på jord er Jesu Kristi rike» synger vi i en salme. Det er sant. For Guds himmelrike er forskjellig fra alle andre riker.
Midt i et organisert samfunn med styre og strukturer kan en organisasjon leve sitt eget liv med egen leder og ordninger. Slik er Guds rike i verden, men ikke en del av verden. Kongen i Guds rike er intet menneske men Herren selv. Det er Gud som legger planen for sitt rike. Han bruker sine barn og han bruker sin kirke, men himmelens rike blir ikke styrt av noen menneskelig organisasjon, men bare av Herren selv. Dette rike har sine kjennetegn.
I kap.13 av Matteusevangeliet nevner Jesus sju kjennetegn på himmelriket. Det er lik en såmann som sår kornet, (v.3-9) en åker med både hvete og ugress, (v.24-30) et sennepsfrø, (v.31-32) en surdeig, (v.33) en skatt gjemt i en åker, (v.44) en verdifull perle (v.45) og en fiskenot. (v.47-49) Såmannen skal lære oss at himmelrikets budskap blir tatt forskjellig imot. Ugresset og hveten lærer oss at fienden vil ødelegge riket innenfra. Sennepsfrøet viser at riket har en iboende kraft som er grenseløs. Surdeigen er et bilde på den omskapende makt som riket er bærer av. Skatten minner oss om den store verdi riket har for den som eier det. Perlen lærer oss at riket er mer verdt å eie enn alt annet. Fiskenoten lærer oss at møtet med riket blir avgjørende for vårt evige vel. Gud vil selv lære sine barn opp i rikets hemmeligheter: Derfor er enhver skriftlærd som har gått i himmelrikets skole, å ligne med en husbond som har både nytt og gammelt å hente fram av sitt forråd. (v.52)
Han la fram for dem en annen lignelse og sa: «Himmelriket kan sammenlignes med en mann som hadde sådd godt korn i åkeren sin. Og mens alle sov, kom fienden hans og sådde ugress blant hveten og gikk sin vei. Da kornet skjøt opp og satte aks, kom også ugresset til syne. Tjenerne gikk til jordeieren og sa: ‘Herre! Var det ikke godt korn du sådde i åkeren? Hvor kommer da ugresset fra?’ ‘Det har en fiende gjort’, svarte han. Tjenerne spurte ham: ‘Vil du vi skal gå og luke det bort?’ ‘Nei’, svarte han, ‘for når dere luker bort ugresset, kunne dere samtidig komme til å rykke opp hveten. La dem begge vokse der sammen til høsten kommer. Og når det er tid for innhøsting, skal jeg si til dem som høster inn: Sank først sammen ugresset og bind det i bunter for å brenne det. Men hveten skal dere samle i låven min.’» Matt,13,24ff
Mvh. Ivar Vik
