Sommer – og lys, hører sammen. Solrike morgener. Lange lyse dager. Lyse sommerkvelder. Og lyset – og fargene. Lyset består av farger, mange farger, fra rødt, oransje, gult, grønt, blått, indigo og fiolett. Og mange flere. Så tenker jeg på lyset, – og livet, og troen. Vil skapelsen, naturens orden si oss noe? Om livet vi er gitt? Om den tro vi har fått del i?
Om alle fasettene, – om all sidene ved livet, ved troen. Om lyset som har alle fargene i seg. Om at fargene tilsammen danner lyset. Som mørke er atskilt fra. Dog, Indigo,- en dyp blåtone kan likne. Og jeg gjenkjenner etter hvert alle fargene. Etterhvert trer et mønster fram – noe mosaikkliknede, noe vakkert. Og jeg finner meg selv, min tro, mitt liv, i fargene.
Jeg er Lyset, sier Jesus. Og jeg i det. Det er dette Lyset vi er tatt inn i. Det er i dette Lyset vi lever, rører oss og er til. Det er dette Lyset vi ber andre inn i. Det er i dette Lyset alt en gang skal bli forklaret, sterkere, klarere, renere. Og alt falle på plass. Mitt liv. Min tro, I Ham. Slik det var tenkt. Fra begynnelsen.
Jesus sa: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys» Joh 8,12
Velsignet dag !
Vennlig hilsen Lars Harket
