Søndag før Pinse – 12.05.2024
Joh 3,16-21
For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå tapt, men ha evig liv. Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn. Og dette er dommen: Lyset er kommet til verden, men menneskene elsket mørket høyere enn lyset fordi deres gjerninger var onde. For den som gjør det onde, hater lyset og kommer ikke til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli avslørt. Men den som følger sannheten, kommer til lyset, så det skal bli klart at hans gjerninger er gjort i Gud.»
Det går mot lysere tider og vi gleder oss over å se alt det grønne som springer frem når lyset får skinne på det.
Vi mennesker trenger også lys for å leve, derfor er det mange som foretrekker å reise sydover på vinteren når den er på det mørkeste. Det gjør godt for kropp og sjel.Og vi kommer oss ut med en gang solen gløtter frem.
Jesus kaller seg for lyset og det er ikke tilfeldig valgt. Han er altså selve kilden til liv.
Å tro på Jesus og komme til han er verdens beste lysbehandling. All vår synd forsvinner som dugg for solen og som alle kryp som ikke tåler dagens lys når vi løfter på en stein om våren. Den som søker Jesus møter en frelser, verdens lys. Et lys som ikke slukner, men følger oss både i liv og død.
Er du som meg, så går slike ord ofte inn i øret og opp i hodet uten å passere hjerte og følelser slik vi også tar det for gitt at det lysner hver morgen
Troen og frelsen blir noe jeg holder for sant, men som jeg kanskje ikke så ofte slipper helt inn over meg. Troen og Frelsen blir mer som en livsforsikring for oss enn en livsstil som påvirker dagliglivet. Men så kan vi erfare at vi kommer inn i et mørke, eller en tåke som gjør at vi mister fotfestet. Det som var trygt og godt før virker ikke på samme måten lenger. Vi kan oppleve at synden ikke bare blir noe generelt som du vet du trenger tilgivelse for. Det får noen konkrete utslag i livet som du kanskje ikke trodde kunne skje deg. Og synden kan balle på seg, slik det ene kan føre til det andre og vi blir sittende fast i Skyld, anger og selvfordømmelse. Da er lyset ingen selvfølge lenger, men en gave.
Evangeliet om at Gud ikke kom for å dømme oss, men for å frelse, blir noe som jeg desperat trenger.
Likevel er det en kamp. Vi vil nødig gi slipp på synden for å følge Guds bud.
Vi vil beholde vår egen målestokk for hva som er rett og galt. Vi vil helst ikke skille oss ut, men gjør som alle andre.
Jeg hørte nylig et bilde som talte sterkt til meg. Fisken svømmer alltid mot strømmen i en bekk elle elv for å komme til kilden. Den vet at det er livets vei. Døde fisk kommer med strømmen. Det er et parallelt bilde til det å komme til lyset eller bli i mørket. Det handler om liv eller død.
Hva er det som kan hindre oss mennesker i å slippe lyset til i våre liv?
Vi må gi slipp på det vi opplever som godt eller viktig i bytte med noe som er best eller viktigst. Gå bort og synd ikke mer, sa Jesus til de som fikk sine synder tilgitt. Det handler om en omvendelse, å svømme mot strømmen, søke kilden.
Å være en kristen, å vandre i lyset er sjelden minste motstands vei. Det er en kamp mot mørke krefter. Krefter som har allierte inni oss. Den onde lyst i mitt hjerte, tendensen vi har til å tro at vi vet bedre enn Gud.
Vi kjenner på avmakt, motvilje og frykt i møte med verdens mørke krefter, men er samtidig en del av dette i form av det vi i syndsbekjennelsen kaller for misgjerninger, unnlatelser og forsømmelser.
Guds dom handler om at vi holder lyset utenfor. At frelseren ikke får komme inn og løse oss fra mørkets makt. At vi elsker mørket høyere enn lyset. At vi vil beholde nøkkelen til våre mørke rom selv, fordi vi dras mot det onde som vi ikke vil. Vi vil ha kontrollen selv, bestemme over eget liv.
Det er selve syndens vesen, at vi vet bedre enn Gud, siden vi ikke velger hans vei, mot lyset, at vi vil følge strømmen, beholde våre dårlige vaner eller noe annet det gjelder i ditt liv. Sannheten er at vi vil gjerne beholde og til og med forsvare våre «favorittsynder» og vi velger gråstein fremfor gull. Våre verdivalg er ute av kurs når vi velger mammons vei til trygghet og ikke Guds vei. Vi velger den brede, minste motstands vei som flertallet velger fremfor den smale der jeg ofte må gå alene.
Men selv om synden er infiltret i oss er det håp. Den som tror på ham blir ikke dømt!!!
Dette kan ikke bare bli sittende i hodet. Det er et frigjørende budskap som bør sette seg i hele kroppen. Den som vet at han er tilgitt får kraft til å leve det nye livet.
Den kraften er ikke noe jeg nødvendigvis kjenner som et slags overskudd. Den kraften er slik en barnesang uttrykker det.
Min båt er så liten og havet så stort, men Jesus har grepet min hånd. Når han styrer båten so blir jeg så glad på veien til himmelens land.
Eller en annen sang.
Jeg har båret tungt på troen, men nå bærer troen meg.
Han har sagt meg sannhetsordet først og meg og så om seg.
Jesus, Jesus , du alene. Nå er du blitt alt for meg. Alt i himlen og på jorden har jeg frelser nå i deg.
Enda en sang har satt ord på noe av dette også. Hva som skjer når en synder møter en frelser.
Jeg stod der med hendene fulle
Fulle av mange ting
De lyste og skinte for meg
Som perler i gyllen ring
Men Herren ved hendene rørte
Jeg naglegapene så
Og spredt for min Herres føtter
Alle skattene lå
“Tomme hender ” sa han
“Tomme hender må den ha
Som skal gjøre min gjerning”
Å vandre i lyset handler om at våre hender ikke er fulle med mange ting, ting som skinner og frister meg ut i periferien, og som ikke har plass for Guds ledelse og Guds gaver.
Jeg stod der med smussige hender
Hårde av livets tak
Og smittet ble ofte det arbeid
Jeg gjorde fra dag til dag
Men Herren ved hendene rørte
Se hans var røde av blod
Med undring jeg så at smusset
Mine hender forlot
“Rene hender ” sa han
“Rene hender må den ha
Som skal gjøre mitt arbeid”
Å vandre i lyset handler om å stadig holde seg til kilden, ikke la seg rive med av alle slags krav og forventninger fra samfunnet slik at jeg blir populær eller en vinner, slik at det ikke blir tid til å være med å spre hans budskap og hans nåde.
Jeg stod der med rastløse hender
Brennende etter lønn
Dirrende var de av hastverk
Kun sjelden foldet i bønn
Men Herren ved hendene rørte
Og hans var fulle av fred
Og stille og rolig ble hånden
Som dirret så feberhet
“Stille hender ” sa han
“Stille hender må den ha
Som skal gå mine veier”
Å vandre i lyset handler om å ikke bli smittet av travelhet og stress slik at jeg ikke kan se hva mine omgivelser virkelig trenger og strekke ut en hjelpende hånd, å være disponibel for søkende mennesker. Men ikke minst ha stille hender og hjerter som kan be for andre, så de finner ham som er det sanne lyset.
Jeg stod der med dristige hender
Syntes jeg var så sterk
Kun for meg selv jeg levde
Og gjorde mitt eget verk
Men Jesus ved hendene rørte
Da falmet min æres krans
Og siden jeg eide kun styrke
Når hånden hvilte i hans
“Dine hender ” sa han
“Dine hender hvile her
For da gjøres min gjerning”
Å vandre i lyset handler om å slippe taket i det som får deg til å tro at du greier deg selv. Det som er din fristelse, som fører deg bare inn i den negative spiralen som heter selvopptatthet og selvtilfredshet.
Det handler om å aldri bli noen annen for Jesus enn hans elskede barn som trenger å holde hans hånd, i alle livssituasjoner.
For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin sønn for den som har fulle hender, som har smutsige hender, som har rastløse hender eller dristige hender. For at hver den som tror på han, som legger sine hender i hans hånd, ikke skal gå tapt, men ha evig liv.
Vi kan mene ulike ting om oversettelsen fra fortapt til tapt. Men sannheten er uansett at den som er tapt ikke vil bli funnet igjen, og er derfor uten håp, fortapt. De tapte blir utenfor felleskapet med Gud, og der er lyset borte, for godt.
Brutal sannhet som skal vekke oss opp. VI er verdens lys, slik han er verdens lys.
Det betyr leve nær han som er lyset, slik at jeg kan reflektere hans lys slik månen får sitt lys fra solen.
Og den som er mye tilgitt , elsker mye.
Det er derfor ingen grunn til å holde noe tilbake i møte med Gud.
Når DHÅ kaster lys inn i ditt liv, slik at du ser din synd. Så er lyset en gave.
Når synden blir stor, blir nåden enda større.
Johannes 3,16 er derfor ikke et vers som vi skal la gå i glemmeboken, men i stedet løfte det frem slik vi skrur på et lys i et mørkt rom. Alt blir trygt og annerledes fordi du vet hva du har å forholde deg til.
For så høyt har Gud elsket verden, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå tapt, men ha evig liv.
.
