2. søndag i treenighetstiden – 11.06.2023
Matt 3,11-12
Jeg døper dere med vann til omvendelse. Men han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å ta av ham sandalene. Han skal døpe dere med Den hellige ånd og ild. Han har kasteskovlen i hånden og skal rense kornet på treskeplassen. Hveten sin skal han samle i låven, men agnene skal han brenne opp med en ild som aldri slukner.»
Johannes som skriver dette er opptatt av å beskrive forskjellen mellom det han gjør og det han som kommer etter ham gjør. Han bruker et veldig konkret bilde for å illustrere hvordan det Jesus kommer med er av en mye større verdi. Johannes som mange oppsøkte fordi de opplevde at de trengte omvendelse snakker om at han ikke engang var verdig til å ta av ham sandalene, noe som ganske sikkert var en skitten jobb forbeholdt tjenere eller slaver.
Dåpen i vann til omvendelse og dåpen med Den hellige ånd står i dette forholdet til hverandre.
Dåpen til omvendelse er en dåp der du selv er subjekt og vekten ligger på at du selv må omvende deg og prøve å bli bedre. Dette er det vi kanskje kan kalle religiøsitet.
Men i dåpen med Den Hellige ånd er Gud subjektet, den som handler og den som bringer noe nytt.
Bibelen kaller dåpen for badet som gjenføder og fornyer. Dåpen gir oss altså et nytt liv, ikke bare forbedrer det gamle. Dette er kristendom, der Gud kommer med nådens gave og ikke lovens krav.
Den hellige Ånd tar bolig i oss som blir døpt og tar imot troens gave. Dermed blir Den hellige Ånd selve drivkraften i våre liv, som fører oss nærmere Jesus , og inn i Guds vilje.
Johannesdåpen kunne være en ny start for den som ville gå i en ny retning, men det gav ingen kraft til å leve etter sine idealer. Dette er lovens og religiøsitetens vei.
Forskjellen mellom religiøsitet og kristen tro er veldig stor. Religiøsitet er at vi prøver å gjøre det som skal til for å være et godt menneske eller tilfredsstille en guddom. Kristen tro er å overgi seg til han som kan kan gi oss alt det vi trenger i møte med den ene sanne Gud og hjelpe oss til å leve det gode livet.
Johannes bruker et bilde til som beskriver hvem Jesus er. Han er den som har kasteskovlen i hånden. Han som skal rense kornet og skille hveten fra agnet. Johannes peker her på hva som skal skje på dommens dag og på Jesu autoritet og allmakt. Det er han som døper med Den Hellige ånd og ild som skal rense. Og det er også han som skal frelse den som tror og som selv kaller seg veien og livet.
Johannes henviser sine etterfølgere til Jesus, fordi det han kan gi har begrenset verdi. Det er også vår oppgave som ikke er Jesu forløper, men Jesu etterfølger. Å sette Jesus i sentrum og slippe Den hellige Ånd til.
