Treenighetssøndag – 4.06.2023
Matt 28,16-20
Men de elleve disiplene dro til Galilea, til fjellet der Jesus hadde sagt han ville møte dem. Og da de fikk se ham, falt de ned og tilba ham; men noen tvilte. Da trådte Jesus fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»
Denne teksten er kjent som selveste misjonsbefalingen. Det er litt misvisende. Det er nemlig fem misjonsbefalinger! En i slutten av hvert evangelium, og en i begynnelsen av Apostlenes gjerninger. Det understreker hvor viktig misjon er.
Misjon er grunnen til at kirken eksisterer. Hadde det ikke vært for dette oppdraget, kunne Jesus ha kommet tilbake med det samme. Men han vil ha flere med! Derfor driver vi med misjon.
Dagens misjonsbefaling er fra Matteus. Man kan nesten si at dette evangeliet er innrammet av misjon. Allerede i det første verset i det første kapittelet står det om Abraham. Det var han som fikk høre at «i deg skal alle slekter på jorden velsignes». Han skjønte nok ikke hvordan det skulle skje, men nå er det i ferd med å gå i oppfyllelse. Det skjer gjennom etterkommeren hans, Jesus, og misjonen i hans navn er redskapet.
I det andre kapittelet hos Matteus får vi høre om hedenske vismenn som ble ledet til Jesusbarnet. Det er et vink om at Gud holder fast ved sitt løfte til Abraham. Et varsel om nye tider! Endelig skal jordens mange folkeslag få del i evangeliet.
Vi får flere hint om misjon utover i evangeliet. Tydeligst når Jesus sier at «evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme».
Det er dette som settes i sving når Jesus gir sin befaling om misjon i evangeliets siste kapittel. Vi lever nå i misjonens tid.
«Gjør alle folkeslag til disipler», sier Jesus. Dette er kjernen i oppdraget. Det er befalingen i befalingen – å gjøre til disipler. En disippel er en som følger sin mester og lever sammen med ham, som hører hva han sier, ser hva han gjør og som gjør det samme som ham. Å være Jesu disippel er å la hele sitt liv formes av ham.
Jesus forklarte hvordan man gjør noen til hans disipler: «Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere.»
Dette fikk noen til å spørre de kristne i oldkirken om de trodde på én Gud eller tre. Da kunne de svare: «Vi tror på én Gud. Vår gode Far i himmelen har to armer – det er Jesus og Den hellige ånd. Disse armene strekker han ned på jorden for å dra oss inn i sin farsfavn.» Når vi døper et menneske, stor eller liten, da legger vi ham eller henne i disse armene.
Så står det videre om å lære dem å holde alt det Jesus har befalt oss. Altså ikke bare å lære dem om dette, men å lære dem å holde det. Det er med andre ord ikke nok å få folk til å rekke opp hånden på et teltmøte. Nye disipler skal følges opp. De skal lukkes inn i fellesskapet.
I opplæringen av nye og gamle etterfølgere står bergprekenen sentralt. Der sier Jesus hva som kjennetegner disiplene hans.
Det er en stor oppgave Jesus har gitt oss. Noen har regnet ut at det er 7400 folkegrupper i verden som ikke er nådd av evangeliet. Dette er en stor utfordring. For å si det med apostelen Paulus: «De som ikke har fått budskap om ham, skal se, og de som ikke har hørt, skal forstå.»
Mye gjenstår, men Gud er i arbeid. Ordene som rammer inn misjonsbefalingen gir håp: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden … Og se, jeg er med dere» – annenhver dag? Nei, «alle dager inntil verdens ende.»
