Vingårdssøndag/14. søndag i treenighetstiden – 3.09.23
Matt 20,1-16
For himmelriket er likt en jordeier som gikk ut tidlig en morgen for å leie folk til å arbeide i vingården sin. Han ble enig med arbeiderne om en denar for dagen og sendte dem av sted til vingården. Ved den tredje time gikk han igjen ut, og han fikk se noen andre stå ledige på torget. Han sa til dem: ‘Gå bort i vingården, dere også! Jeg vil gi dere det som er rett.’ Og de gikk. Ved den sjette time og ved den niende time gikk han ut og gjorde det samme. Da han gikk ut ved den ellevte time, fant han enda noen som sto der, og han spurte dem: ‘Hvorfor står dere her hele dagen uten å arbeide?’ ‘Fordi ingen har leid oss’, svarte de. Han sa til dem: ‘Gå bort i vingården, dere også.’
Da kvelden kom, sa eieren av vingården til forvalteren: ‘Rop inn arbeiderne og la dem få lønnen sin! Begynn med de siste og gå videre til de første.’ De som var leid ved den ellevte time, kom da og fikk en denar hver. Da de første kom fram, ventet de å få mer; men de fikk også en denar. De tok imot den, men murret mot jordeieren og sa: ‘De som kom sist, har arbeidet bare én time, og du stiller dem likt med oss, vi som har båret dagens byrde og hete.’ Han vendte seg til en av dem og sa: ‘Venn, jeg gjør deg ikke urett. Ble du ikke enig med meg om en denar? Ta ditt og gå! Men jeg vil gi ham som kom sist, det samme som deg. Har jeg ikke lov til å gjøre som jeg vil med det som er mitt? Eller ser du med onde øyne på at jeg er god?’ Slik skal de siste bli de første og de første de siste.»
Full lønn.
Jesus forteller om en mann som leide inn folk til vingården sin. Mannen fant dem ledige ut over dagen, og etter hvert som han fant dem, fikk de arbeid. Da dagen var over, ga han full dagslønn til alle sammen. Da tok de første til å surmule, de som hadde arbeidet fra morgenen av. De ville ha mer! De hadde jo slitt og svettet hele dagen. Men eieren av vingården sa til en av dem: «Venn, jeg gjør deg ikke urett. Ble du ikke enig med meg om en dagslønn? Eller ser du med onde øyne på at jeg er god?»
Denne lignelsen provoserer vår sans for hva som er rettferdig. Tenk å gi lik lønn til alle, enten de har arbeidet kort eller lenge! Men når vi ser nærmere etter, handler det om en godhet som sprenger alle grenser.
Lignelsen viser hvordan det går til i Guds rike. Mens noen har vært aktivt med og har tjent Gud så lenge de kan huske, så var det andre som kom sent med og ikke fikk utrettet stort. Men når Gud gir lønn til dem som har tjent ham, da er han raus. Da gir han full lønn til alle. Det er det en kaller et solidaritetsoppgjør.
Vi kan kanskje bli fristet til å tenke at vi fortjener mer lønn og heder enn andre når vi har gjort en lang og trofast innsats i Guds rike. «Se på meg – tenk på hva jeg har gjort – jeg må da få noe ekstra!» Men om vi inntar den posisjonen, da vil vår Herre spørre oss om hvorfor vi ikke kan dele hans rause sinnelag. Da vil han nok spørre: «Dere som har hatt det privilegiet å være med hele tiden – kan dere ikke dele min glede over de nye som er kommet til? Jeg vil at de også skal få nyte himmelrikets gleder i full målestokk.»
Gud søker stadig etter arbeidere i sitt rike. Om du ikke har funnet din plass i riket hans, så ser han etter deg også.
Din tjeneste er viktig og kan bety noe. Ikke tro at det bare er de med store og spesielle evner som er viktige. En trenger ikke å være lege for å besøke en syk. En trenger ikke å være velstående for å dele et måltid med en annen. En trenger slett ikke å være prest for å dele sin kristne tro med et medmenneske.
Selv om du skulle være veldig sliten eller syk – om du så er satt helt på sidelinjen i livet, så har du en plass som bare du kan fylle. Selv den svakeste og mest utsatte har det.
I Guds rike er det nemlig slik at et menneske som tror på Jesus har en oppgave i selve det å være til – som et Guds barn på jorden.
Kanskje det nettopp er de som tilsynelatende har minst å komme med som mer enn noen andre kan minne oss om hvilken god og nådig Gud vi har. En Gud som gir full lønn, også til de av sine barn som ikke har den effektivitet og styrke og dyktighet som vi venter til vanlig.
De siste skal bli de første, sier Jesus. Det er mye som er anneredes i Guds rike – for der er det nåden som rår.
