Bots og bededag – 29.10.2023
Luk 13,22-30
På reisen til Jerusalem dro Jesus fra by til by og fra landsby til landsby og underviste.
Da var det en som spurte: «Herre, er det få som blir frelst?» Han sa til dem: «Kjemp for å komme inn gjennom den trange døren! For jeg sier dere: Mange skal forsøke å komme inn, men ikke klare det. Når husherren først har reist seg og lukket døren og dere blir stående utenfor og banker på og sier: ‘Herre, lukk opp for oss’, da skal han svare: ‘Jeg vet ikke hvor dere er fra.’ Da vil dere si: ‘Vi har jo spist og drukket sammen med deg, og du har undervist på gatene våre.’ Men han skal svare: ‘Jeg vet ikke hvor dere er fra. Bort fra meg, alle dere som gjør urett!’ Der skal dere gråte og skjære tenner når dere ser Abraham og Isak og Jakob og alle profetene i Guds rike mens dere selv blir kastet utenfor. Fra øst og vest og fra nord og sør skal mennesker komme og sitte til bords i Guds rike. Da skal noen som er de siste, bli de første, og noen som er de første, bli de siste.»
Det er bots og bededag. En dag for tilbakeblikk og selvransakelse.
Ransak meg Gud og kjenn mitt hjerte. Se om jeg er på fortapelsens vei og led meg på den rette vei..
I teksten er det en som stiller et spørsmål. Det fremføres litt i generelle vendinger. Vedkommende spør ikke om han eller hun blir frelst, men spør isteden; « Er det få som blir frelst?» Vedkommende er litt bekymret.
Jesu budskap blir ofte omtalt som veldig inkluderende,men betyr det at alle blir frelst? Det er ulike syn på dette blant kristne i dag. Er dåpen nok for å bli bli inkludert i Guds himmel?
Jesus vil ikke ekskludere noen fra sitt rike. Derfor døde han for alle. Derfor formaner han også til omvendelse og utfordrer til tjeneste. For han vet at en tro uten gjerninger er rett og slett dø.
Svaret på spørsmålet om det er få som blir frelst, handlet om en formaning til å kjempe for å komme inn. Det er ikke noe som går av seg selv. Å følge Jesus betyr ofte å møte motstand fordi det sjelden innebærer å følge flertallet. Det koster å være en Jesu disippel.
Det er bots og bededag, en dag vi gjerne unngår fordi det er ukomfortabelt å stå til regnskap for sitt liv. Ja, dersom det var dommedag ville det være håpløst, men denne dagen er en påminnelse om dommedag. En mulighet for oppgjør og fornyelse i troen.
Jesus kaller seg heller ikke bare for døren, han er også veien.
Til himmelriket finnes det bare en dør og den er trang, sier Jesus til den som spurte om det var få som blir frelst.
Dette er ikke dagligtale blant oss kristne. Vi vil helst gjøre døren høy og porten vid. Og det skal vi også gjøre, i forhold til det at så mange som mulig må få høre evangeliet forkynt mens døren enda er åpen.
Vi er kalt til å forkynne at Jesus er både døren og veien. I bestemt form, den eneste. Alle er velkommen, men i Jesu navn. I Jesu navn kan jeg komme inn, ikke mitt eget.
I teksten var det noen som kom med andre argumenter for å bli sluppet inn. De hadde spist og drukket med ham og Jesus hadde forkynt i gatene deres, i deres landsby. De hadde tydeligvis vært tilstede der Jesus var og lyttet, deltatt.
Jesu svar var likevel overraskende. Han visste ikke hvor de kom fra. Underlig. Hva mener han? Ja de hadde til og med spist og drukket sammen med ham. De hadde vært ganske nær rett og slett.
Det de hørte hadde ikke ført dem gjennom døren og dermed gikk de også en annen vei. Ta ditt kors opp og følg meg sa Jesus.
Gå bort fra meg dere som har gjort urett, var hans beskjed. Det å høre ordet uten å være dets gjører er å gjøre urett, er å velge feil vei.
Tilhørere er ikke noen kategori i forhold til det å bli frelst, bare tilgitte syndere.
Enhver skal bli dømt etter sine gjerninger, og bli frelst pga sin tro.
Uten gjerninger et troen rett og slett død sier Jakobs brev.
Fariseerne ble kalt for hyklere. De var opptatt av å fortolke og fordømme de som ikke passet inn. Men deres eget liv hadde store mangler fordi de var mer opptatt av fliser enn bjelker for å bruke et kjent bilde fra Bibelen.
Selv de beste intensjoner, selv å være en supporter av Jesus er altså ingen inngangsbillett til hans rike.
Bots og bededag og enhver dag er tiden for å stille seg i Guds lys for å se sannheten om oss selv, for så å bli renset , nullstilt og klargjort for all god gjerining
Å være kristen er også å være med i fellesskapet av medarbeidere. Ingen må sitte på reservebenken eller forbli tilskuer når Jesus kaller. Da sovner vi lett. Tjenesten er en gave.
De første som skal bli de siste, hvem er de? Kan det hende at de av oss som fikk troen inn med morsmelken lett kan sovne, kan glemme at Jesus ikke bare er en dør, en start, men en vei ,en fortsettelse ? Kan det hende at de såkalte kristne landene glemmer å misjonere fordi de ser for lite på verden ut fra Guds perspektiv?
De siste skal bli de første.
Snart er Norge for et misjonsland å regne. Misjonærene kommer hit fra sør og øst. Er det innvandrerne og ungdommene som må vekke oss opp og bringe oss på banen igjen.
Er det få som blir frelst?
Det var noe som opptok han som spurte Jesus. Han hadde kanskje begynt å få bange anelser.
Opptar det meg? Deg?
Gud hjelpe oss til å finne vår plass, likeså godt først som sist. Kyrie eleison.
