3 søndag i Påsketiden – 1.05.22
Mark 6,30-44
Apostlene samlet seg igjen hos Jesus og fortalte ham om alt de hadde gjort, og alt de hadde lært folket. Og han sa til dem: «Kom med meg til et øde sted hvor vi kan være alene, og hvil dere litt!» For det var så mange som kom og gikk at de ikke fikk tid til å spise engang.
Så dro de ut med båten til et øde sted for å være alene. Men mange så at de dro bort, og kjente dem igjen, og fra alle byene strømmet folk sammen til fots og nådde fram før dem. Da Jesus gikk i land, fikk han se en mengde mennesker. Han fikk inderlig medfølelse med dem, for de var som sauer uten gjeter. Og han ga seg til å undervise dem om mange ting.
Det var nå blitt sent på dagen, og disiplene kom til ham og sa: «Stedet er øde, og det er alt blitt sent. Send dem fra deg, så de kan dra til gårdene og landsbyene her omkring og kjøpe mat.» Men Jesus svarte: «Dere skal gi dem mat!» De sa: «Skal vi kanskje gå og kjøpe brød for to hundre denarer, så de kan få spise?» «Hvor mange brød har dere?» spurte han. «Gå og se etter!» Da de hadde gjort det, sa de: «Fem brød og to fisker.» Så sa han at de skulle la alle danne matlag og sette seg i det grønne gresset. Og de slo seg ned, rekke ved rekke – noen på hundre og noen på femti. Så tok han de fem brødene og de to fiskene, løftet blikket mot himmelen og ba takkebønnen, brøt brødene i stykker og ga til disiplene, for at de skulle dele ut til folk. De to fiskene delte han også ut til alle. Og alle spiste og ble mette. Etterpå samlet de opp tolv fulle kurver med brødstykker og fisk. Det var fem tusen menn som hadde spist.
Travelhet og popularitet. Det er blant de største fristelsene også i en kristens liv. Jo mer du gjør jo viktigere er du. Jo større aktivitet jo bedre menighet.
Jesus og disiplene hadde det så travelt at de knapt hadde tid til å spise.
Og disiplene var veldig opptatt av å snakke om alt de hadde gjort ( for Gud) Slik kan det lett bli når man er travel. Man forteller om alt man har gjort.
Jesus avbrøt dette fokuset og inviterte disiplene til å hvile litt, til å være sammen med ham alene. Gjøremål er viktig, å være på tilbudssiden, men relasjonen til Jesus er enda viktigere. Skulle det bli mulig måtte de rett og slett reise bort.
Så dro de ut med båten. Men folk oppdaget hvor de var på vei og kom frem til og med før dem, til fots.
Det vi da blir oppmerksom på er at Jesus ikke velger effektivitet eller har behov for tidsbesparelse. Dert er ikke derfor de tar båt. Han gjør reisen til en del av samværet.
Ikke noen etappe i vandringen med Jesus handler bare om å komme fra a til b eller nå et mål, men å være sammen.
Derfor stoppet Jesus ofte opp for enkeltmenneskers behov midt i mylderet av mennesker. Han forstyrret agendaen til de som trodde de hadde kontroll på det som skulle skje ved å sette agendaen selv. Å følge Jesus byr på overraskelser.
Da de kommer frem og ser folkemengden blir ikke Jesus irritert. Han får inderlig medfølelse for dem. Fordi de fremsto som sauer uten hyrde. For mange følger mengden eller flertallet og har ingen hyrde, eller overordnede verdier som styrer deres vei.
Influensere eller kjendiser er også noe helt annet enn hyrder. Fordi de oftest fokuserer på seg selv eller produkter de vil selge, og som de selv drar fordeler av. Slik er ikke den gode hyrden. Han er fullt og helt en tjener.
Hva er da det Jesus gjør når hans agenda blir forandret av folkemengen som dukker opp?
Sender dem hjem?
Nei han bruker anledningen til å åpenbare seg gjennom et under.
For ingen har forberedt dette møtet! De har ikke mat og det var ikke supermarked på hvert hjørne. Han ba dem om å kartlegge hva som fantes.
Etter litt saumfaring fant de ut at det fantes 5 brød og to små fisker iblant dem.
Veldig puslete og et håpløst utgangspunkt, men han som skapte verden ut av ingenting, kunne vel også mette 5000 med noen ting?
Det spørs om disiplene var helt der.
Men Jesus ba dem organisere folk i matgrupper. Så sendte han disiplene rundt og lot et under skje gjennom disiplenes hender. Mens de delte ble det mer. Ja mer enn nok. 12 kurver til overs!
Det var kanskje ikke mottakerne som opplevde underet, men giverne. De fikk erfare Guds storhet og makt, mens folket ble mette.
Agendaen var å være alene med Jesus, men den ble forstyrret av omstendighetene. Gud er ikke bundet av en agenda, men setter agenda der han ber oss om å la han få disponere det vi har, for så å gjøre noe selv som gir Gud ære og mennesker hjelp.
