1 Nyttårsdag – 1.01.2022
Matt 18,19-20
Også dette sier jeg dere: Dersom to av dere her på jorden blir enige om å be om noe, hva det enn er, skal de få det av min Far i himmelen. For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.»
Denne teksten står i sammenheng med hvordan man skal følge opp en bror som synder. Man skal ta først prøve å rettlede han på egen hånd, deretter ta med seg en annen. Hvis det ikke nytter skal man si det til menigheten.
Det sier noe om at det å være flere betyr å eie en styrke. I Bibelen betyr det å være flere enn en veldig mye. Mennesket blir til som følge av kontakt med to andre. Og vi tilhører små og større fellesskap i det samfunnet vi lever i med de goder og det ansvar det innebærer.
Dagens tekst understreker betydningen av det to mennesker blir enige om. Det har en kraft i seg.
Ja i forhold til det å be til vår himmelske far ser det ut til at det å bli enige om hva vi skal be om står helt sentralt i det å få bønnhørelse. Det handler ikke om viktigheten av bønneemnet, men om viktig heten av å bli enige. Å be sammen.
Vi har også løfter knyttet til det å komme frem for Gud med det hver enkelt av oss har på hjertet. Men her fremheves det at fellesskapet har stor betydning også i forhold til det å be. Er Gud avhengig av forsterkninger? At det er mange som ber? Vi kan bare undres over det. Jeg har ikke svar.
Så kan vi ialllefall legge vekt på det som det står, samles i bønn, å organisere bønnetjenesten. Fordi Gud ønsker det, men også fordi vi trenger det.
Vi trenger noen som tar inititativ i familie og vennegrupper for at vi skal vedlikeholde relasjonen vi har. Kanskje ser Gud at bønnefellesskapet holder oss på plass i forhold til ham. Fellesskapet gir utholdenhet og styrke.
Det kan også handle om at det vi skal bli enige om, må vi samtale om. Å dele tro og liv er essensen i det kristne fellesskapet. Vi bidrar med ulike ting inni hverandres liv. Sammen med alle de hellige skal vi fatte lengden og bredden høyden og dybden i Guds kjærlighet.
Der hvor to eller tre er samlet i mitt navn, sier Jesus er jeg midt iblant dem. Det fungerer først og fremst som trøst til oss som ikke kan samle så mange. Det betyr ikke at ikke en er nok for at Gud vil høre bønner. Vi lever i en tid der vi ofte bedømmer viktigheten til noe i lys av hvor mange som var tilstede. Det sier noe om popularitet, men ikke om viktighet. Tallet to er en oppmuntring om hva vi kan utrette sammen når vi kobler oss på Gud. Det er et fruktbart tall der noe nytt kan bli til å vokse. Tro er ikke noe som bare skal utfoldes i enerom. Det er ingen privatsak.
Hva det enn er skal vi få det, står det. Vi kan vel ikke si at det alltid stemmer med vår erfaring .Det er mange ubesvarte bønner her i verden som mange har stilt seg bak. Så dette løftet blir vi ikke ferdig med å undre oss over. Det er en gåte. Men det er også en sterk oppfordring til å gå sammen om å be for ting. Gjerne hele menigheten, om den er stor eller liten. En systematisk forbønn over faste temaer er ikke mindre virkningsfulle enn frie og spontane bønner. Gud hører og besvarer. Vi trenger også fellesskapet som styrke når vi venter på svaret. For i nød og smerte trenger vi samhold. Ja kanskje kan vi nettopp være noe av svaret til hverandre ved å være tilgjengelig og tilstede.
