Septer skal ikke vike fra Juda eller herskerstav fra hans føtter til han som eier den, kommer, han som folkene skal lyde.
1 Mos 49, 10
Det er underlig å se hvordan Gud gjennom historien taler til Israel om sin frelsesplan. Og alt peker fram mot ham som skulle komme og opprette det rike som aldri skal forgå. Det er trosstyrkende å se at denne frelse ikke bare var for hans folk i den gamle pakt. Hele tiden hadde han alle folkeslag i synsfeltet.
Rett før patriarken Jakob døde i Egypt, samlet han sine sønner rundt seg og talte om det som skulle skje i de kommende tider. Det mest spennende av det han fortalte, er at kongespiret og herskerstaven aldri skulle vike fra Juda. I en av disse ættene skulle det en dag stå fram en som her kalles den rette kongen. Det henspilles på den konge som er den rette til å ha herskerstaven, og dermed være den som egentlig har kongemakt.
For ham skal ikke bare Guds utvalgte folk bøye seg. Også folkeslagene skal tilbe ham. Hans herredømme skal ikke bare omfatte Israel, men være verdensomspennende. Det skal komme en konge som aldri gir fra seg kongespir og herskerstav. Den staven skal være ved hans føtter for evig. En som hersker, sitter nemlig med herskerstaven hvilende mellom føttene.
Det var denne kongen som kom som et barn i en krybbe, og som Maria og Josef måtte flykte med til Egypt. Det var ham som ikke grep makten da Romerrikets representant lot ham dømme til døden. Men så stanset det heller ikke der. Det var ham som stod opp og brøt med den sterkeste makt vi kjenner i vår verden, dødens makt. Den kongen er det ingen som kan overvinne. Han gir aldri makten fra seg. Det er ham vi får tro på og bøye oss for i lydighet.
av Anfin Skaaheim (Revidert av Helge Skaaheim) fra boken “Ord for livet”
