Bare godhet og miskunn skal følge meg alle mine dager, og jeg skal bo i Herrens hus gjennom alle tider.
Sal 23, 6
På årets siste dag er det naturlig å tenke på hva vi har bak oss. Noen kan se tilbake på et år med mye glede og velsignelse. Det kan ha vært gode begivenheter i familien, eller det har skjedd andre ting som vi med takk ser tilbake på. Andre har opplevd året på en helt annen måte. Det har vært preget av sorg og savn, sykdom og problemer. Uansett er det grunn til å spørre om hva som bærer inn i en ukjent framtid. Den som har opplevd glede i året som gikk, har ikke garanti for at det samme vil skje i det nye året. Og den som har opplevd sorg og sykdom, er ikke garantert at dette vil endre seg i året som ligger foran.
Det er noe som bærer uansett: Troen på ham som har alle våre tider i sine hender. Den bærer ikke fordi den er sterk eller svak, men fordi den retter seg mot ham som har all makt, og som vil ha det også i det nye året. Han kjenner året som ligger foran oss, og vet hva som venter. Vi trenger ikke å vite hva han vet. Det vi trenger å vite, er at han ikke slipper den som tar sin tilflukt til ham.
Davids liv var sannelig ikke noen dans på roser, men han hadde erfart at Gud kunne bære ham gjennom alt. Det har skapt vissheten hos ham om at Guds godhet og miskunn fortsatt vil følge ham alle dager og alle slags dager. Han er i stand til å omgi oss med godhet og miskunn i en verden der så mye annet omgir oss. Han er mektig til å vende alle ting til det gode og føre sine helt fram til sin evig bolig.
av Anfin Skaaheim (Revidert av Helge Skaaheim) fra boken “Ord for livet”
