1 søndag i adventstiden – 27.11.2022
Matt 2,1-11
Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sendte Jesus to disipler av sted og sa til dem: «Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Der skal dere straks finne et esel som står bundet og har en fole hos seg. Løs dem og lei dem hit til meg! Og om noen kommer med spørsmål, skal dere svare: ‘Herren har bruk for dem.’ Da skal han straks sende dem med dere.» Dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som er talt gjennom profeten:
Si til datter Sion:
Se, din konge kommer til deg,
ydmyk er han og rir på et esel
og på trekkdyrets fole.
Disiplene gikk av sted og gjorde som Jesus hadde sagt, og hentet eselet og folen. Så la de kappene sine på dem, og han satte seg opp. Mange i folkemengden bredte kappene sine ut over veien, andre skar greiner av trærne og strødde på veien. Og mengden som gikk foran, og de som fulgte etter, ropte:
Hosianna, Davids sønn!
Velsignet er han som kommer i Herrens navn!
Hosianna i det høyeste!
Da han dro inn i Jerusalem, ble det uro i hele byen, og de spurte: «Hvem er dette?» Og mengden svarte: «Det er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.»
Mitt oppunder advent og jul, blir vi minnet om hva som var målet, hensikten med Jesu fødsel, med Hans virke og komme. Teksten gir oss Palmesøndag. Igjen leser vi om hendelser som er beskrevet av profetene i gammel tid, og som nå får sin oppfyllelse. Jesus red nå inn i Jerusalem, på en eselfole, slik det står skrevet. Han visste hva som nå ventet i Jerusalem. Fra nå av la Han ingen skjul på hvem Han var, hva Hans ærend var, og hvorfor Han var kommet. Det var jødisk påske. I stedet for et lytefritt lam som jødene ofret hver påske, gikk nå Jesus inn i dette sted, og tilgjennegav seg som Guds Lam. Blodet fra lammet sparte jødenes liv da de var i utlendighet i Egypt, hvis dette blodet var tegnet på dørkarmen til huset. På samme måte ville nå Jesu blod fri oss og unnta oss fra dommen. Det er alvor, og samtidig en ny mulighet for menneskeheten.
Jesus kunne også ridd inn i Jerusalem på en hvit hest og hatt store tilhengerskarer, men Hans oppdrag, hans kall var annerledes. Han stod i kallet sitt, og vek ikke, men oppfylte det fullt og helt, ja helt fram. Derfor har også Gud gitt Han navnet over alle navn, og opphøyet Han for evig.
Dette gir oss alle en påminnelse om å stå i våre kall helt fram.
Framfor Jesus ligger nå en krevende uke, en viktig uke, som kuliminerer med Jesus død og oppstandelse og et «det er Fullbrakt».
