For noen år siden leste jeg et sted at en av de gamle kristenfilosofene hadde uttalt følgende: «Du kristen som ikke tror på under….du er et under.» Han sier videre at i forhold til troen så kommer vi frem til et punkt han beskriver som «Viljens beslutning» og i det vi svarer JA til troen så trår Den hellige ånd til og skaper tro som vokser og modnes.
Og så spør jeg? Hvor logisk er det som bibelen beskriver i Hebreerbrevet 11, 2-3: «Troen er sikkerhet for det som håpes, visshet om ting en ikke ser. For sin tro fikk mennesker i gammel tid godt vitnesbyrd. I tro forstår vi at verden er skapt ved Guds ord, og at det vi ser, har sitt opphav i det usynlige.»
For generasjoner der tankebygninger, tro og tillit, kun kobles til det vi kan se, høre og ta på, så tenker jeg at det er et mirakel at millioner av mennesker over hele verden gjennom tusener av år har bygget hele livet på troen på Gud og at Jesus er verdens frelser.
For noen år siden ble en samfunnsviter intervjuet. Han sa; «tar man troen bort fra det å være menneske, blir det mennesket litt mindre menneske, for, «vi er født med et grunnleggende behov for å tro på noe større/høyere enn oss selv.
OK, så der har vi kanskje noe av filosofens og logikkens tankestoff, men så er det de ufattelig mange vitnene om personlige opplevelser med Gud. Alt fra uro til fred, syk til frisk, hjelp i nødsituasjoner, dyp opplevelse av tilgivelse og nåde og de utallige hverdagsfortellinger om Guds tilstedeværelse i livet .
Om jeg, personlig, skulle forlatt min kristne tro, måtte jeg ha fornektet utrolig mange opplevelser som ikke kan bortforklares med logiske, fysiske teorier. Kanskje nettopp derfor tenker jeg på at det er så livsviktig at våre barn og ungdommer får egne opplevelser av Guds tilstedeværelse i livet. At vi i vår veiledning og undervisning er gode på å dele våre opplevelser med Gud, også i hverdagens løp. Det tror jeg har potensiale til å skape lengsel etter opplevelser selv.
Troen som en ren teori er sårbar, og kan lett overmannes av motstand, tvil og krefter som gjerne stjeler troen fra oss, mens egne Gudsopplevelser holder i stormene.
Esther Engh Janøy
