Jeg er veldig glad i blå blomster. Så jeg kjøpte frø og sådde i februar. Litt på måfå som et eksperiment. Først små spirer, så noen små grønne blad. I mai ble de satt ut, fremdeles små. Skulle de ikke vokse og bli blå, disse blomstene mine? Det gikk så utrolig langsomt. Jeg ble litt utålmodig.
Så kom varmen og finværet, og med dem ble det fart i blomsterveksten. De nydeligste lyseblå blomstene tittet fram og gjorde min tilværelse nærmest – lyseblå! Litt naivt trodde jeg at dette ville vare hele sommeren. For sommerstormen kom og slo ned de lyseblå. Som vasne små blå klumper lå de rundt kanten av blomsterpotta. Men så – med lyset og varmen tilbake reiste de seg og ga meg mer lyseblå glede!
Vi blir også slått ned av angst og frykt noen ganger. Enten av sykdom eller i disse koronatider frykt for at en nær og kjær skal dø altfor tidlig. Da er det fint å få trøst i et bibelord; i Jesaja 41,10 står det: “Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud!”.
Amen.
Svend Åge Jacobsen
