Joh. 1,35-51
De første disiplene 
Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus kom gående, så Johannes på ham og sa: «Se, Guds lam!» De to disiplene hørte hva han sa og fulgte etter Jesus. Jesus snudde seg og så at de fulgte ham, og han sa: «Hva leter dere etter?» De svarte: «Rabbi, hvor bor du?» Rabbi betyr lærer. «Kom og se!» sa Jesus. De gikk da med ham og så hvor han bodde, og de ble hos ham den dagen. Det var omkring den tiende time.
Andreas, Simon Peters bror, var en av de to som hadde hørt det Johannes sa, og som hadde fulgt etter Jesus. Han fant nå først sin bror Simon og sa til ham: «Vi har funnet Messias!» – Messias betyr «Den salvede». Så førte han Simon til Jesus. Jesus så på ham og sa: «Du er Simon, sønn av Johannes. Du skal hete Kefas» – det er det samme som Peter.
Dagen etter ville Jesus dra til Galilea. Da fant han Filip og sa til ham: «Følg meg!» Filip var fra Betsaida, den byen Peter og Andreas var fra. Filip traff Natanael og sa til ham: «Vi har funnet ham som Moses har skrevet om i loven, og som også profetene har skrevet om: Det er Jesus fra Nasaret, Josefs sønn.» «Kan det komme noe godt fra Nasaret?» sa Natanael. Filip svarte: «Kom og se!» Jesus så Natanael komme gående og sa: «Se, der er en sann israelitt, en som er uten svik.» «Hvor kjenner du meg fra?» spurte Natanael. Jesus svarte: «Jeg så deg før Filip ropte på deg, da du satt under fikentreet.» Da sa Natanael: «Rabbi, du er Guds Sønn, du er Israels konge.» «Tror du fordi jeg sa at jeg så deg under fikentreet?» sa Jesus. «Du skal få se større ting enn dette.» Så sa han: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal se himmelen åpnet og Guds engler gå opp og gå ned over Menneskesønnen.»
Søndagens tekst handler om hvordan de første disipler ble kalt til å følge Jesus. Den aller første var Andreas. Han kalles i den ortodokse tradisjon forProtocletos, «den først kallete».
Han hadde en bor, Simon Peter. De hadde fulgt Johannes, men når Johannes pekte på Jesus som Guds Lam og Messias så gikk de dit Jesus bodde for å følge ham. Dagen etter ble Filip kalt og deretter Natanel.
Natanel tvilte på at det kunne komme noe godt fra Nasaret. Han tenkte at Jesus var en helt alminnelig mann,sønn av snekkeren Josef, fra Nasaret. Men han skiftet mening da Jesus profetisk sa at han hadde sett Natanel sitte under fikentreet før Filip kalte på ham. Da sa Natanel ”Rabbi, du er Guds Sønn, du er Israels konge.”
De første disiplene skjønte antagelig ikke alt det som ble sagt om Jesus disse dagene. Johannes pekte på Jesus og sa: ”Se, Guds Lam!”. Skjønte de det? Skjønte de at de betød at Jesus skulle dø for verdens synd? Neppe! Da de så traff Jesus, brukte de betegnelsen Messias, det betyr den Salvede, han som Moses og profetene hadde skrevet om gjennom hele GT. Når så Natanel merket Jesu profetiske evner, ble han så overveldet at han kalte Jesus for Guds Sønn og Israels konge. Til sist i teksten kalles Jesus for Menneskesønnen.
De betegnelsene snekkersønnen fra Nasaret fikk disse første dagene pekte veldig tydelig på Hvem Jesus var og Hva han skulle gjøre. Han var virkelig Messias, Menneskesønnen og Guds Sønn og han skulle virkelig sone for all verdens synd som Guds Lam. De første disiplene forstod neppe dybden i alt dette, men Jesus lovte at de skulle få se større ting enn dette. De skulle få se himmelen åpnet og Guds engler gå opp og gå ned over Menneskesønnen.
Søndagens tekst åpenbarer for oss hvem Jesus var og hva han skulle utføre for alle mennesker og den viser oss at Jesus både den gang og nå vil ha med ganske alminnelige mennesker å gjøre. De første disipler var blant annet fiskere.
Hjelp til å lese, lytte til og meditere over bibelteksten.
Johannes’ disipler kom opprørt til ham og fortalte om Jesus som hadde begynt sin virksomhet. Han døpte og veldig mange mennesker flokket seg rundt Jesus. De opplevde dette som konkurranse. Det virket nesten som at Jesus danket ut Johannes og gjorde ham overflødig.
Johannes satte tingene på plass. Han minnet dem om at han hadde sagt veldig tydelig at han selv ikke var Messias, men at han var sendt i forveien for å forberede Messias sitt komme. Johannes var veirydder for Jesus. I Hebreerne 1,1 står det: ”Mange ganger og på mange måter har Gud i tidligere tider talt til fedrene gjennom profetene. Men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har Gud innsatt som arving over alle ting, for ved ham skapte han verden.” Johannes var den aller siste av profetene i GT. Han hadde fått et forberedende oppdrag av Gud fra himmelen. Men nå var tiden kommet for Messias. Jesus var kommet fra himmelen. Han var selve brudgommen. Da gleder brudgommens venn seg (Johannes). Han føler det slett ikke som konkurranse.
Hovedbudskapet i søndagsteksten kommer til slutt: ”Han skal vokse,jeg skal avta.” Det var frelsehistorisk sant og riktig i forholdet mellom Johannes, forløperen og Jesus Messias. Det er også sant og riktig i våre liv som kristne. Det handler om å vokse nedover. Det handler om at kraften fullendes i svakhet (2.Kor. 12,9). Det handler om at ”Gud står de stolte imot,men de ydmyke gir han nåde.” (Jak. 4,6). Det handler om å ”Bli i meg ,så blir jeg i dere. Slik som greinen ikke kan bære frukt av seg selv,men bare hvis den blir på vintreet,slik kan heller ikke dere bære frukt hvis dere ikke blir i meg.” (Joh. 15,4).
Jesus skal vokse i våre liv og våre menigheter i takt med at vi selv avtar, ydmyker oss og gir Jesus rom.
