2 Påskedag – 5.04.2021
Luk 24,36-45
Mens de snakket om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!» De ble forferdet og redde, for de trodde de så en ånd. Men han sa til dem: «Hvorfor er dere grepet av angst, og hvorfor våkner tvilen i hjertet deres? Se på hendene og føttene mine. Det er jeg. Ta på meg og se! En ånd har ikke kjøtt og bein, som dere ser at jeg har.» *Dermed viste han dem hendene og føttene sine.• Da de i sin glede ennå ikke kunne tro, men bare undret seg, spurte han dem: «Har dere noe å spise her?» De ga ham et stykke stekt fisk, og han tok det og spiste mens de så på. Så sa han til dem: «Det var dette jeg talte om da jeg ennå var sammen med dere og sa at alt måtte oppfylles som står skrevet om meg i Moseloven, hos profetene og i Salmene.» Da åpnet han deres forstand så de kunne forstå skriftene,
Søndagens tekst er antagelig rett før Jesu himmelfart, ca. 40 dager etter oppstandelsen. I Apostlenes Gjerninger 1,3 står det at «Etter å ha lidd døden sto han levende fram for dem med mange klare bevis på at han levde: I førti dager viste han seg for dem og talte om det som hører Guds rike til.»
I de 40 dagene mellom oppstandelsen og himmelfarten var Jesus opptatt med å vise seg konkret og synlig for disiplene, ikke bare en gang, men mange ganger. Han gav dem mange klare bevis på at han levde. Han understrekte at han slett ikke var en ånd eller et spøkelse. Det gjorde han ved å vise dem hendene og føttene slik at de fikk se naglemerkene. De fikk ta og kjenne på ham. Og han spiste sammen med dem flere ganger. De spiste ofte stekt fisk.
Jesus ville gjøre disiplene til overbeviste øyenvitner ved å gi dem mange klare bevis. Senere skulle mennesker blant alle folkeslag komme til tro gjennom deres ord. I sin yppersteprestelige bønn ba Jesus slik: «Jeg ber ikke bare for dem, men også for dem som gjennom deres ord kommer til tro på meg». Joh. 17,20. Det var Jesu plan hele tiden at troen på Jesus som Frelser og Herre skulle videreføres gjennom apostlenes troverdige ord. Etter Jesu fullbrakte verk på korset og etter sin oppstandelse ville videreføringen av troen være avhengig av apostlenes og profetenes grunnvoll.
I teksten leser vi at Jesus åpnet deres forstand slik at de kunne forstå skriftene. Det betyr at de skulle knytte alt det de hadde sett og hørt til de profetiske ord i det Gamle Testamente. Når så apostlene gikk ut i verden, ble det slik at alle påfølgende slekter, inklusiv oss i dag, kan bygge vår tro på apostlenes og profetenes grunnvoll.
Da kan vi trygt si at TRYGG ER TROENS GRUNN.
I et intervju med Egil Svartdahl i Korsets Seier fredag 26. mars sa han at: «Vår tro er ikke basert på fortolkninger og forklaringer, men på hendelser. Troens kjerne er ikke noe noen tenkte, eller noe noen skjønte. Det var noe noen så. De var øyevitner til hendelser, og det driver meg inn i høytidene. Vi trenger julefortellingen og påskefortellingen fordi troen blir styrket av at det kobler seg til hendelsene. De første disiplene fortalte ikke noe de trodde. De fortalte noe de visste.»
Til sist presenterer jeg her en illustrasjon som viser hva Jesus var opptatt av de 40 dagene mellom påske og himmelfarten. Nummer 1 er det søndagens tekst handler om, nemlig å gjøre dem til overbeviste vitner. Nummer 2 er at han gjentagende ganger gav dem ordre om å gå ut i misjon til alle folkeslag. Og nummer 3 er at han alltid gav dem et løfte om kraft og utrustning ved Den Hellige Ånd.
Fortsatt god påske!
