2 Søndag i Påsketiden – 11.04.2021
Joh 21,15-19
Da de var ferdige med måltidet, sier Jesus til Simon Peter: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg mer enn disse?» Han svarte: «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær.» Jesus sier til ham: «Fø lammene mine!» Igjen, for annen gang, sier han: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg?» «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær», svarte Peter. Jesus sier: «Vær gjeter for sauene mine!» Så sier han for tredje gang: «Simon, sønn av Johannes, har du meg kjær?» Peter ble bedrøvet over at Jesus for tredje gang spurte om han hadde ham kjær, og han sa: «Herre, du vet alt. Du vet at jeg har deg kjær.» Jesus sier til ham: «Fø sauene mine! Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Da du var ung, bandt du beltet om deg og gikk dit du selv ville. Men når du blir gammel, skal du strekke ut hendene dine, og en annen skal binde beltet om deg og føre deg dit du ikke vil.» Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle ære Gud med. Da han hadde sagt dette, sa han til Peter: «Følg meg!»
Det er ikke så vanskelig å tenke seg hvordan Peter har hatt det de siste dagene. De tre årene sammen med Jesus har vært innholdsrike nok, men det som har skjedd siste dagene overgår alt. Det ble helt annerledes enn Peter hadde sett for seg. At Jesus var Messias og frelser, hadde han trodd og bekjent. Men at han skulle tas til fange og henrettes som en skamløs opprører, brøt helt med alt han hadde tenkt. Å se ham som hadde helbredet syke og vekket opp døde bli arrestert og ført bundet bort av soldater, var forferdelig. Å se ham henge blodig og torturert på korset, var rystende. Alt raste sammen. Og så den tomme graven to dager senere. Og møtet med Jesus. Kontrasten. Gleden. Alle spørsmålene. Hva vil skje nå?
Og så var det smerten som ikke ville forsvinne: Peter hadde nektet for at han kjente Jesus. Tre ganger hadde han brutt det selvsikre løftet om aldri å svikte og fornekte. Det var tungt å leve med, selv i gleden.
I søndagens tekst er vi vitner til at Jesus tre ganger spør Peter om han elsker ham. En gang for hver gang Peter fornektet. Det er ikke vanskelig for Peter å svare ja på spørsmålet. Kjærligheten til Jesus har aldri vært dypere. Derfor oppleves det sårt når Jesus stiller to ganger stiller spørsmålet på nytt. Men Peter hører også Jesus si tre ganger: Fø sauene mine! Vær gjeter for lammene mine! Slik taler ikke Jesus til en disippel han har gitt opp. I ettertid må dette møtet med Jesus på Genesaretsjøens nordbredd ha vært avgjørende for den frimodighet Peter gikk inn i tjenesten som apostel med. Det skulle komme til å koste. Det forstår han også av det Jesus sier. Men hans kjærlighet til Jesus er der alltid. Og enda større er det at Jesus elsker Peter. Det er korset og den tomme graven ugjendrivelige bevis på.
Så var det oss, da. Vi er vel ikke helt på linje med Peter? Nei, men det som Peter opplevde, gjelder også oss. Det som skjedde i påsken gir tilgivelse og framtid. Jesus kjærlighet har han vist oss i handling, ikke bare i ord. Jeg har et sted å gå med synd og nederlag. Ikke så forskjellig fra Peter, egentlig. Og også oss vil Jesus ha med i sin disippelflokk. Vi skal få tjene ham der hvor vi er og i møte med menneskene rundt oss. Da betyr det noe å vite at Jesus elsker meg. Så når Jesus spør, våger jeg svare som Peter: Du vet jeg har deg kjær!
