3 Søndag i Påsketiden – 18.04.2021
Joh 10,1-10
«Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som ikke går inn til saueflokken gjennom porten, men klatrer over et annet sted, han er en tyv og en røver. Men den som kommer inn gjennom porten, er gjeter for sauene. Portvokteren åpner for ham, og sauene hører stemmen hans. Han kaller sine egne sauer ved navn og fører dem ut. Og når han har fått ut alle sine, går han foran dem, og sauene følger ham, for de kjenner stemmen hans. Men en fremmed følger de ikke. De flykter fra ham fordi de ikke kjenner den fremmedes stemme.» Denne lignelsen fortalte Jesus, men de skjønte ikke hva han mente.
Da sa Jesus: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Jeg er porten inn til sauene. Alle de som er kommet før meg, er tyver og røvere, men sauene har ikke hørt på dem. Jeg er porten. Den som går inn gjennom meg, skal bli frelst og fritt gå inn og ut og finne beite. Tyven kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge. Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod.
I denne flotte teksten er v.9 et hovedpunkt for meg.
Rart kanskje, at en person kaller seg selv «porten – døren». Men det sier mye om Jesus.
Før vi går nærmere inn på det kan det være nyttig å minnes det som skjedde i Paradisets hage slik det står i 1.Mos.3:24: Han drev mennesket ut, og øst for Edens hage satte han kjerubene og det flammende sverdet som svinges uten stans . Her, i Mos.3, ser vi at «porten» til Paradiset ble stengt for menneskene på grunn av syndefallet. (Nyttig å lese hele dette kapitelet.) På grunn av Adam og Evas dype fall ble hele menneskeheten revet med i synd og sorg og død. Ser vi rundt oss i verden, får vi bekreftet det hele tiden. Hvis vi tør å la Guds gode Ånd vise oss hva som bor i hjertet vårt, så må vi innse at Guds Ord har rett i at også jeg er en fortapt synder som ikke passer inn i Guds herlige, evige, fullkomne, feilfrie Paradis.
På denne bakgrunnen, midt i fortvilelse over alle mine svikt og fall, blir det uendelig stort å oppdage at det finnes en person som ER porten – døren – tilbake til det tapte Paradis. Ja, ikke bare det, slik jeg oppfatter dette så har Jesus en dobbeltrolle her, han er også selve portvokteren – døråpneren. Så vidt jeg forstår, er det ham det tales om i Åp.3,7: «Han som har Davids nøkkel, han som lukker opp, og ingen lukker igjen, og som lukker igjen og ingen lukker opp.»
Hvorfor? Jo, vi har jo nettopp nå i påsken hørt om hvordan han er nøkkelpersonen som åpnet veien tilbake til det evige, salige Livet, for oss, ved å sone all vår synd på Golgata kors!
Allerede hos Profeten Jesaja i GT får vi en klar beskrivelse av hvordan Jesus skulle være døråpner for oss i kap.53: Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom. Vi for alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei. Men Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme ham.
Da blir spørsmålet til meg og deg: Tror vi dette? Har vi tillit til dette? Stoler vi på det? Tar vi vår tilflukt til Jesus Kristus som vår Frelser og redningsmann og døråpner inn til Himlens gode land?
Gjør vi det, så viser teksten idag oss at han også vil være Den gode hyrden som vokter og beskytter oss mot fiendene som vil angripe oss og forføre oss vekk fra den trygge innhegningen hos Jesus.
Jesus, led meg ved din hånd til de grønne enge. La du der min trette ånd hvile trygt og lenge! Mett min sjel med livets ord, dekk du selv ditt rike bord! Jesus, led meg ved din hånd til de grønne enge.
Jesus, hold meg nær til deg, til ditt hyrdehjerte, at ei ulven sårer meg, og meg bringer smerte! La meg hvile i din favn, lindre du min sorg, mitt savn! Jesus, hold meg nær til deg, til ditt hyrdehjerte!
(Sangboka nr.353)
