5 søndag i påsketiden – 7.05.2023
Joh 15,1-8
Jeg er det sanne vintre, og min Far er vinbonden. Hver grein på meg som ikke bærer frukt, tar han bort, og hver grein som bærer frukt, renser han så den skal bære mer. Dere er alt rene på grunn av det ordet jeg har talt til dere. Bli i meg, så blir jeg i dere. Slik som greinen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare hvis den blir på vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt hvis dere ikke blir i meg. Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingen ting gjøre. Den som ikke blir i meg, blir kastet utenfor som en grein og visner. Og greinene blir samlet sammen og kastet på ilden, og de brenner. Hvis dere blir i meg og mine ord blir i dere, be da om hva dere vil, og dere skal få det. For ved dette blir min Far æret, at dere bærer mye frukt og blir mine disipler.
Søndagens tekst er fra Jesu avskjedstale til disiplene, det som han underviste dem om siste kvelden de var sammen før påskens dramatiske begivenheter satte inn. Litt underlig å tale om dette etter påske, kanskje, men det Jesus deler med disiplene om denne kvelden, er til enhver tid grunnleggende trosundervisning for alle Jesu disipler. Så her bør vi lytte nøye!
Disiplene forstår at tiden som ligger foran blir annerledes enn de tre årene som ligger bak. Nå skal de ut i en tjeneste hvor Jesus ikke går synlig sammen med dem. Det skaper tydeligvis både angst og uro, Men Jesus lover å sende Den Hellige Ånd, og at han slett ikke vil forlate dem, selv om de ikke lenger vil se ham med sine øyne. Han hadde mye å dele med disiplene denne kvelden. De fattet nok ikke rekkevidden av alt denne kvelden. Men de erfarte jo hva Jesu ord betydde da de etter Åndens komme på pinsedag stod fram som vitner om den korsfestede og oppstandne Jesus. At Jesus sammenlignet deres forhold til Ham med grenenes livsfellesskap med vintreet, var nok noe de forstod i teorien skjærtorsdag kveld. Men vi kan være ganske sikre på at det betydde mer og mer etter hvert som de gikk inn i den tjenesten Jesus hadde kalt dem til. En ting er å ha et arbeid som styres av en instruks og en arbeidsavtale, og en arbeidsgiver som påser at en gjør jobben en er ansatt og betalt for å gjøre. Å være Jesu disippel er noe helt annet: Her er det ingen trettisju timers arbeidsuke. Her blir ikke kvalifikasjoner og kompetanse grundig vurdert ført en ansettes på prøve.
Nei, alt er annerledes for oss som vil følge Jesus og tjene ham. Vi kalles til en livsvarig tjeneste. Men først ber Jesus oss ta imot den største av alle gaver: Ham selv. Vi får et liv felles med Ham som gav sitt liv for oss. Jeg blir en gren på vintreet Jesus Kristus. Daglig får jeg ta imot syndenes forlatelse og kjenne tryggheten og frimodigheten som bare en korsfestet frelser kan gi. Like lite som grenen, har jeg dette livet i meg selv. «Bli i meg, så blir jeg i dere» sier Jesus. Å være i Jesus er å være i nåden. Og da blir tjenesten for ham ikke en betingelse for å få være en gren på vintreet. At også jeg får tjene Jesus, er en frukt av gaven han har gitt meg: å ha livsfellesskap med ham. «Uten meg kan dere intet gjøre», sier Jesus til disiplene (v 5). – Det kan da ikke stemme? Både jeg og de som ikke følger Jesus, kan da gjøre mye godt på egenhånd? Men det blir ikke liv og gjerninger som vitner om Ham. Slikt ser en bare på grenene som hører til på vintreet Jesus.
Som en kristen og Jesu disippel er jeg – som Jesu disipler til alle tider – fortsatt en som gjør det jeg ikke skulle, og som daglig trenger nåde og tilgivelse. Men som gren på vintreet kan også jeg bære frukt som lar noen ane at jeg har fått et liv som er større enn mitt eget. Derfor vil jeg bli i Jesus, slik at Han kan bli i meg.
