4 søndag i påsketiden – 30.04.2023
Joh 16,16-22
Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg.» Da sa noen av disiplene hans til hverandre: «Hva mener han med å si: ‘Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg’ og: ‘Jeg går til Far’? Hva mener han med ‘om en liten stund’? Vi skjønner ikke hva han snakker om.» Jesus visste at de ville spørre ham, og han sa: «Snakker dere om det jeg sa: ‘Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg’? Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal gråte og klage, men verden skal glede seg. Dere skal sørge, men sorgen skal bli forvandlet til glede. Når en kvinne skal føde, er hun engstelig, for hennes time er kommet. Men når barnet er født, har hun glemt smertene i sin glede over at et menneske er kommet til verden. Også dere er engstelige nå. Men jeg skal se dere igjen, og hjertet deres skal glede seg, og ingen skal ta gleden fra dere.
Teksten er fra Jesu avskjedstale til sine disipler kort tid før han lar seg bli tatt til fange,
korsfestes og gir sitt liv. Han har nettopp talt til dem om at han går til Faderen, og disiplene
undrer seg over dette og hva det skal bety at de om en liten stund ikke skal se ham mer,
for så å se ham igjen.
Jesus utdyper det han har sagt for disiplene sine, som ikke forstår hva han taler om. De
skal ha sorg og smerte, men det skal bli til glede.
Langfredag og påskeaften var forferdelig for disiplene. Jesus, som de bekjente var
Messias, var tatt fra dem, død, gravlagt og borte. De så ham ikke mer. De opplevde det
nok som totalt mørke. Men det hadde de ikke trengt å gjøre! Jesu fiender, som gledet seg
over at han var ryddet av veien, husket bedre på hva Jesus hadde sagt om sin
oppstandelse på den tredje dag enn hans disipler gjorde (Matt 27;63), enda Jesus hadde
forutsagt dette tydelig mange ganger, også i vår tekst, for sine disipler.
De skulle altså ha smerte, men deres smerte skulle vendes til glede! De skulle få se Jesus
igjen etter en kort stund. Han døde fra dem, og det var helt nødvendig om de (og du og
jeg) skulle bli frelst og nå himmelen. Deretter sto han opp igjen og viste seg for dem fram
til sin himmelfart. Da disiplene på oppstandelsesdagen hørte budskapet fra kvinnene og
Peter og Johannes løp til graven og så og trodde, da ble deres sorg vendt til glede! Jesus
var sannelig oppstanden og levende! Og når Jesus senere åpnet deres forstand så de
kunne forstå Skriftene (Luk 24;44-47); at det var akkurat slik Gud hadde forutsagt at det
måtte gå med Messias om menneskene skulle kunne frelses, så ble deres glede
fullkommen. Å, det var jo for deres frelses skyld at han for en tid var borte fra dem da han
døde og ble lagt i graven og at han deretter sto opp igjen! «Det er skrevet også for vår
skyld som skal få rettferdigheten tilregnet, vi som tror på ham som reiste Jesus, vår Herre,
opp fra de døde, han som ble gitt for våre overtredelser og reist opp til vår
rettferdiggjørelse» (Rom 4;25).
Har du fått se dette, kjære leser? Da er du født på ny og har en himmelsk glede og fred i
ditt hjerte som ingen kan ta ifra deg. En glede som gjør at du glemmer din tidligere
trengsel. Du kan derfor også nå glede deg over dine lidelser for Kristus. Du vet jo at du er
frelst, at jordelivet kun er for en kort tid (Kol 1;24, Rom 8;18). I tillegg må alle ting, også
nød og lidelse, samvirke til det gode for dem som elsker Gud (Rom 8;28). Det er Gud som
lar slike ting komme din vei, når han ser at du trenger det for å bli bevart hos ham.
Skulle du lese dette som er i sorg, smerte og mørke, fordi du har mistet Jesus av syne, så
husk at han lever! At han er å finne i Bibelen. Der vil han gjerne få vise seg for deg igjen
som din døde og oppstandne Frelser og Forsoner! Les, så finner du ham!
Så er det også et annet perspektiv i vår tekst, det er at Jesus har fart opp til sin Far i
himmelen slik at vi ikke nå ser ham med våre legemlige øyne. Vi lengter etter å få skue
ham, vår elskede Frelser! Her på jord har vi møye og trengsler. Men han har sagt at han
kommer snart (Åp 22;12), og da skal vi få se ham slik han er, når han kommer med alle
sine engler for å hente sine hjem til seg; til den fullkomne og evige gleden som ingen skal
ta ifra oss. Der blir alle tårer tørket bort. Der er det ingen sorg mer, ingen pine, ingen nød.
For de første ting er veket bort (sl. Åp 21;4). Alt det vonde er glemt. Da vil våre hjerter bare
glede og fryde seg over Lammet som har kjøpt oss fri og berget oss hjem til seg, så vi er
evig trygge. Det er ikke bare vår, men også Jesus hjertegledes dag (Høys 3;11) når han
får oss, sin dyrekjøpte brud, berget hjem.
«Ham elsker dere, enda dere ikke har kjent ham. Ham tror dere på, enda dere nå ikke ser
ham. Og dere fryder dere med en usigelig og herliggjort glede, når dere vinner fram til
endemålet for deres tro: sjelenes frelse» (1 Pet 1;8f).
