9 søndag i treenighetstiden – 7.08.2022
Luk 6,36-42
Vær barmhjertige, slik deres Far er barmhjertig. Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt. Fordøm ikke, så skal dere ikke bli fordømt. Ettergi, så skal dere få ettergitt. Gi, så skal dere få: Et godt mål, sammenristet, stappet og breddfullt, skal dere få i fanget. For i det målet dere selv måler med, skal det også måles opp til dere.»
Han fortalte dem også en lignelse: «Kan vel en blind lede en blind? Vil ikke begge falle i grøfta? En lærling står ikke over sin mester, men når han er utlært, blir han som sin mester.
Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til? Hvordan kan du si til din bror: ‘Bror, la meg ta flisen ut av øyet ditt!’ når du ikke ser bjelken i ditt eget øye? Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da vil du se klart nok til å ta flisen ut av øyet til din bror.
Jesus er den store Sjelesørgeren som søker vår alles frelse. Han utlegger her loven for de «som
hører» (v.27a). Han, som selv er lovgiveren, lærer den som vil høre hans røst hvordan loven krever
at vi skal være og leve. «Vær barmhjertige», sier Jesus. Her er det ikke tale om noe vi kan velge å
gjøre eller la vær, men kravet fra Gud er: Vær barmhjertige! Dette er lovens krevende tale. Dernest
kan vi hverken fylle eller begrense begrepet barmhjertighet etter vårt eget forgodtbefinnende, for
Jesus føyer til «likesom også deres Far er barmhjertig». Det er intet mindre enn en fullkommen
barmhjertighet mot alle Herren krever av oss! I verset foran leser vi at Han er god også mot de
utakknemlige og onde.
Til de følgende utsagnene knyttes det en lønn. Loven gir nemlig etter fortjeneste. «Gjør dette, så
skal du leve!» (Luk 10:28b). Dette bør føre enhver oppriktig sjel inn i den dypeste fortvilelse. Under
slike ord får man en lukket munn og står skyldig for Gud. Dette er også lovens hensikt (Rom 3:19f).
Jesus vil ved loven skape et virkelig behov for hans frelse og nåde for fortapte syndere.
Så er det dog helst slik at en ikke ser syndefordervet klart hos seg selv, men i stedet ser det så
tydelig hos de andre. En ser nestens blindfelt, der hvor de ikke ser klart. Ser du mye av de andres
synder og skrøpeligheter? Det er sagt at det en ser hos andre ofte er slike synder en selv sliter med.
Hvordan står det egentlig til med deg selv og din synd? Er du fullkomment barmhjertig, alltid, mot
alle?
Videre gir Jesus lignelsen om en blind som leder en blind. Konklusjonen er at de begge vil falle i
grøften. Den ene kan ikke hjelpe den andre som er i samme håpløse situasjon. Dette må bety at før
vi fått våre øyne åpnet ved at bjelken i vårt øye er tatt bort i tro på Jesu stedfortredende liv og død
for vår skyld, så kan vi ikke hjelpe en annen til frelse. Vi kan ikke lære en annen noe vi selv ikke
kan (v40). Vi er hyklere dersom vi mener at vi, som selv er åndelig blinde, kan geleide en annen
blind i åndelige ting. Denne er vår «bror», dvs. han er jevnbyrdig med oss, hvor stor synder han enn
skulle være i våre og andres øyne. Vi er like fortapt innfor Gud begge to uansett størrelsen på våre
synder dersom ikke Gud fått åpne våre øyne for evangeliet i Jesus stedfortrederverk. Først da blir
bjelken vår tatt bort. Synden har Jesus tatt på seg, og nå ser vi klart at vi i oss selv er fortapt og
Jesus er vårt liv. Da kan vi også hjelpe andre til Jesus med de skrøpeligheter de måtte ha.
Kjærligheten gjør ikke andres synder store, tvert imot, en forblir den største synderen selv (frelst av
nåde i Jesus), slik at en i ydmyk kjærlighet kan hjelpe de andre med å se sin synd (en flis i forhold
til vår egen bjelke) i lys av Guds Ord med den hensikt at de skal drives til Kristus og få den bekjent
og forlatt, slik at flisen ved evangeliet blir dratt ut og de får se klart. Dette er virkelig hjelp! All
annen «hjelp» er fruktløs siden det er som en blind med en bjelke i sitt eget øye som prøver å dra ut
en liten flis fra sin brors øye. Det kan ikke lykkes. Nei, «dra først bjelken ut av ditt eget øye! Så kan
du se å dra ut flisen i din brors øye».
Så skal vi bli som vår mester. Være slik som vi nå er i Kristus når vi har fått alt hans tilregnet oss
ved tro. Han var fullkomment barmhjertig, og han lever nå i deg som tror (Gal 2:20). Han vil at du
skal være slik som han er. Derfor sier Jesus også til deg som fått bli klar over synde-bjelken i ditt
eget øye og fått den dratt bort i og med syndenes forlatelse i tro på Jesus: «Vær barmhjertig!».
«Døm ikke!». «Gi!», osv. Ja, dette er Jesu ord til både blinde og seende. Du vil bli mer og mer
likedannet med din Mester. Det er Guds gode vilje med deg. Det skal du ikke hindre, men jage etter
(Hebr 12:14). Helliggjørelsen er en naturlig frukt av rettferdiggjørelsen og en vedvarende prosess
hele livet. Er ikke den der vitner det om at noe er galt med rettferdiggjørelsen av tro. Da har du ennå
igjen bjelken og ser ikke klart. Derfor er det slik at; Ettergir ikke du, vil du selv ikke bli ettergitt. Og
Jesus sier jo også «Fordøm ikke, så skal dere ikke bli fordømt».
