6 søndag i påsketiden – 14.05.2023
Luk 18, 1-8
Så fortalte han dem en lignelse om at de alltid skulle be og ikke miste motet:
«I en by var det en dommer som ikke fryktet Gud og ikke tok hensyn til noe menneske. I samme by var det en enke som stadig på ny kom til ham og sa: ‘Hjelp meg mot min motpart, så jeg kan få min rett.’ Lenge ville han ikke, men til slutt sa han til seg selv: ‘Enda jeg ikke frykter Gud og ikke tar hensyn til noe menneske, får jeg hjelpe denne enken til hennes rett, siden hun plager meg slik, ellers ender det vel med at hun flyr like i synet på meg.’»
Og Herren sa: «Hør hva denne uhederlige dommeren sier! Skulle ikke da Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, de som roper til ham dag og natt? Er han sen til å hjelpe dem? Jeg sier dere: Han skal sørge for at de får sin rett, og det snart. Men når Menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?»
Dette er en fascinerende tekst, som helt sikkert mange har stusset over. Skal Gud sammenlignes med en ugudelig og uhederlig dommer? Gud er jo dommer som en dag skal dømme levende og døde, men i motsetning til denne ugudelige dommeren, er Gud Fader hellig og ren, og dømmer utelukkende av kjærlighet.
Men hvordan kan vi så sammenligne denne verdens dommer med Gud? Vi kan ikke det. Sammenligningen går ikke mot Gud, men mot oss. Vi skal sammenligne oss med enken som gikk til dommeren hver dag, og til slutt bestemte han seg for å hjelpe henne. Ikke av kjærlighet og medlidenhet, men av egoisme.
I kapittelet før dagens tekst kan vi lese en svært alvorlig tekst om de siste dager der den ene blir hente opp til Jesus mens den andre blir igjen. Det er en alvorlig dimensjon som ikke snakkes så mye om i dag. Artisten Larry Norman har skrevet en sang om nettopp dette: “I wish we’d all been ready”.
Dette er bakteppet for dagens tekst der Jesus naturlig nok levendegjør på beste måte hvordan vårt forhold til Gud bør være.
Vi kan sammenligne oss med enken som ba om hjelp til å få sin rett. Men om vi skal sammenligne oss – hva er da vår rett? Det spørsmålet får vi svar på i Efeserbrevet 1,11: I ham er også vi blitt arvinger, vi som på forhånd var bestemt til det etter Guds forsett, han som gjennomfører alt etter sin egen plan og vilje.
I Jesus Kristus har vi fått del i arven til det himmelske riket. Men vi har en motpart som gjerne ønsker å ta den ifra oss, og om vi ikke er bevist på de farene som truer og tar våre forholdsregler, så klarer kanskje vår motpart å lure arven ifra oss.
Derfor må vi søke trygghet hos Gud. Sette oss på Hans fang hver morgen før vi starter dagen, slik at Han kan velsigne oss og den dagen som ligger foran oss. På hans fang får vi søke trøst, og vi kan legge av alle bekymringer og alt som er tungt og vanskelig. Han ønsker å løfte det av oss og gi oss styrke gjennom dagen. Det er ikke noe Gud vår Far ønsker mer enn at vi skal bli bevart i troen og kunne motta vår arve-del på den siste dag. Husk at nettopp du er spesiell og utvalgt av Gud. Skulle ikke da han gjøre alt for at du skal få din rett?
