Nyttårsaften – 31.12.2023
Joh 14,27
Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet.
Jesus er i ferd med å forberede disiplene på at han skal forlate de. Han forbereder de på at det skal bli både forfølgelse og drap, og likevel gir han oss dette løftet i dagens tekst om fred. Hvordan kan fred passe sammen med forfølgelse?
I løpet av de siste par årene har vi fått krig tett innpå oss. Selv om vi lever i fred i vårt lille land så blir vi påvirket av krigen i Ukraina og krigen i Midtøsten. Vi blir stadig minnet om folk som får sine hjem bombet og rasert, og må flykte til en uviss fremtid. Folk som ikke har gjort noe annet galt enn at de tilfeldigvis havnet akkurat der bomben skulle treffe.
Det er tankevekkende på en dag som denne, nyttårsaften, som vi markerer med fyrverkeri og raketter. Noe som egentlig er en hedensk skikk for å skremme onde ånder fra å være med inn i det nye året. Og nå kan fyrverkeri bli skremmende for flyktninger som har kommet til fredelige Norge for å søke tilflukt.
Så møter altså Jesus oss nå i dag nettopp med fred. Han har en ny fred som han vil tilby til oss. Ikke den fred som verden gir, for det er en fred som i høyeste grad er lunefull. Nei, Jesus tilbyr oss en fred i hjertet som ingen kan ta fra oss. Men mange vil fra-røve oss den freden, og vi vil stadig møte på utfordringer som kan gi oss både motløshet og bekymringer. Men Jesus sier at vi ikke skal la bekymringene fylle våre hjerter. Vi kan stole på at Jesus, og legge både motløshet og bekymringer i hans hender. På den måten kan vi leve i hans fred. De sterkeste vitnesbyrd om fred finner vi nettopp der det er krig og ufred. En kvinne som liver i krigens Ukraina sier at det handler om å se Gud i det håpløse.
Der det er mest håpløst og mørkt menneskelig sett, der er Jesus med sine utstrakte armer til de hjelpeløse for å ta de inn i sin favn og gi de sin fred.
Så kan vi ønske hverandre godt nytt år med Guds fred.
