1 Juledag – 25.12.23
Joh 1,1-14
I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.
Han var i begynnelsen hos Gud.
Alt er blitt til ved ham, uten ham er ikke noe blitt til.
Det som ble til i ham, var liv, og livet var menneskenes lys. Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det.
Et menneske sto fram, utsendt av Gud. Navnet hans var Johannes. Han kom for å vitne. Han skulle vitne om lyset, så alle skulle komme til tro ved ham. Selv var han ikke lyset, men han skulle vitne om lyset.
Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden.
Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, men verden kjente ham ikke.
Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham.
Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.
De er ikke født av kjøtt og blod, ikke av menneskers vilje og ikke av manns vilje, men av Gud.
Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.
Det var en gang – sånn begynner mange eventyr. Det henspiller på noe som engang i tiden kunne vært. Når første juledags tekst begynner med at i begynnelsen var ordet, så henspiller det på begynnelsen. Ikke en eller annen gang for lenge siden, ikke den gang farfar var barn, nei det henspiller på selve opphavet. Da alt startet – eller startet? det hadde allerede startet, for det er fra evighet til evighet, Det er Ordet – Gud vår far. Han er ikke fra en eller annen gang, Han ER.
Når Moses skulle lede folket sitt ut av Egypt og var usikker på hvem han skulle si hadde sendt ham, fikk han beskjeden fra Gud: “Jeg er, har sendt meg til dere” 2. mos 3,14
Gud er selve begynnelsen – selve opphavet til alt som kommer etter.
Jesus Guds sønn var hos Gud, men ble sendt til oss som lyset i verden. Det er fint å tenke på det i denne tiden. Når verden så mørkest ut, når året er på det mørkeste, så ble Jesus sendt til vår jord. Han kom med lyset. Vi vet at etter jul og utover i det nye året, så blir det gradvis lysere, akkurat som når Jesus får bre ut sitt nådes evangelium over jorden.
Johannes sto frem som et vitne om det som skulle komme – et vitne om lyset. Men mange så ikke lyset. og da som nå så er det mange inntrykk å se rundt seg, og kanskje er det ikke så lett å se det levende lyset. Jeg har litt redusert syn, og om noen sier: “se den stjerna på himmelen”, “eller ser du lyset der borte” , så kan det være vanskelig å få øye på. Det er så mye annet som tar oppmerksomheten. Men når jeg først har fått øye på det, så kan jeg fokusere på det og holde på det. Kanskje du kjenner det igjen?
Slik er det med Jesus. Vi må ha fokus for å se han og høre han. Om alle andre inntrykk rundt oss formørker vårt synsfelt, så blir det vanskelig å se. Derfor må vi fokusere på han i hverdagen.
Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.
