Fil 4,7
“Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.“
Den sjette dagen på turen min starter som vanlig med avslapping, frokost, og litt avslapping igjen, før jeg begynner det litt vemodige arbeidet å pakke sammen. Selv sauene syns det er dumt at jeg skal dra. Men nå er kjennes armen litt bedre ut, og jeg er klar for å dra videre. Tenker først å padle rett sørover og rundt Hvasser og Verdens ende, Men siden det skal være 6m/s vind rett imot, tenker jeg at det ikke er nødvendig å utsette den vonde armen for mer påkjenning enn nødvendig, og padler tilbake og inn Vrengensundet. Dette gjør turen en mil lenger, men så er det en utrolig fin padlestrekning, og det spiller ikke så stor rolle hvor jeg havner. Lunsjen – dagens porsjon med havregrøt, blir tilbrakt på den sør/østligste delen av øya Veierland. Derfra går ferden mot Østerøya og Vesterøya utenfor Sandefjord. Videre padler jeg over fjorden til Kjerringvik, og like utenfor finner jeg den fantastiske Martaholmen, og her er det akkurat som den ligger klar og tar imot meg.
Det har stort sett vært motvind på turen, og enkelte plasser kan sjøen være litt urolig, men på ingen måte farlig eller skummel. Men med mange timer i kajakken blir det mye tankevirksomhet, og en del sang. Og et vers som jeg flere ganger har sunget er fra Trygve Bjerkrheims sang ”Han tek ikkje glansen av livet” og her passer 4. vers bra for meg:
Han fører deg frelst over fjorden,
helt fram til den himmelske strand,
Når døden sin brottsjø vi møter,
vil Jesus dra båten i land.
Nå peker dette frem mot den siste turen over havet, og jeg tenker nok at det blir en stund til – men det er noe som ingen vet. Men det er en trygghet å vite at Jesus er med meg og passer på meg, og en dag er det Han som skal dra kajakken på land.
Arild Klevberg
