Alt det Jesus sa og gjorde var ment å være til lærdom for oss. Ta fortellingen om da Jesus mettet fem tusen. Det er en fortelling om Jesu makt og det er en fortelling om tro. Dere skal gi dem mat (Mark.6,37) Fem brød og to fisker ble mat til fem tusen. Det skjedde en materialisering mellom hendene på disiplene. Ventet disiplene på at underet skulle skje før de delte ut?. Nei, det skjedde i det de delte ut maten.
Går du og venter på at du skal få krefter til å gjøre det Gud har kalt deg til? Drøyer du til du er blitt vis nok til å gå inn i en ny oppgave? Venter du på penger slik at du skal kunne virkeliggjøre den visjon som Gud har lagt ned i ditt hjerte? Da skal du få vente lenge. Det er når du går at kreftene, visdommen og midlene kommer.
Tro er å gå i tillit til at Gud skal sørge for det du ikke har selv. Gud ønsker å se at hans barn er fulle av tro. Om disiplene lot blikket dvele ved ressursene de hadde til rådighet, ville de ikke våget å prøve å mette flokken. Men i stedet trodde de på sin Mester som de hadde sett gjøre under før. Da skjedde underet. Vi lar ofte vår oppmerksomhet dvele ved våre menneskelige ressurser når vi står overfor en utfordring. Og så glemmer vi at vi er på lag med himmelens Gud. Han er underets Gud i dag også. Men vi får ikke oppleve det før vi våger å gå ut i tro. Disiplene tok det de hadde og kom til Jesus med det. Så velsignet Jesus det og dermed var det nok. Slik var det den gang og slik er det i dag.
Andakt av Ivar Vik fra boken “En Ild som skal spres”
