Jesus ble så av Ånden ført ut i ødemarken for å bli fristet av djevelen. Han fastet i førti dager og førti netter og ble til sist sulten. Da kom fristeren til ham og sa: «Er du Guds Sønn, så si at disse steinene skal bli til brød!» Jesus svarte: «Det står skrevet:
Mennesket lever ikke av brød alene,
men av hvert ord som kommer fra Guds munn.»
Da tok djevelen ham med til den hellige byen, stilte ham ytterst på tempelmuren og sa: «Er du Guds Sønn, så kast deg ned herfra! For det står skrevet:
Han skal gi englene sine befaling om deg.
Og:
De skal bære deg på hendene
så du ikke støter foten mot noen stein.»
Men Jesus sa til ham: «Det står også skrevet:
Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve.»
Så tok djevelen ham med seg opp på et meget høyt fjell og viste ham alle verdens riker og deres herlighet og sa: «Alt dette vil jeg gi deg dersom du faller ned og tilber meg.» Da sa Jesus til ham: «Bort fra meg, Satan! For det står skrevet:
Herren din Gud skal du tilbe,
og ham alene skal du tjene.»
Da forlot djevelen ham, og se, engler kom og tjente ham.
Det vi her leser følger umiddelbart etter Jesu dåp hvor han har sett Guds Ånd stige ned som en due og komme over ham og en røst fra Himmelen bekjentgjøre: «Dette er min Sønn, den elskede! I ham har jeg velbehag!» (Matt 3:17).
Det første vi skal merke oss er at det ikke er djevelen som fører Jesus ut (for å fristes) i fristelse, men det er Den Hellige Ånd. Det var Guds vilje at Jesus måtte bli fristet av djevelen og seire – i vårt sted! Vi faller så ofte i fristelser, for vi er skrøpelige, men vi har en Stedfortreder som seiret fullkomment i vårt sted! Ved å regne med det til vår frelse vil også Jesus kunne seire når fristelsene kommer i våre liv. Vi skal derfor se hvordan Jesus møtte djevelens fristelser. Han lyttet ikke til fristelsen og ga den ikke rom i hjertet, men svarte hver av fristelsene med Guds Ord, fra det Gamle Testamente. Det burde vi lære av. Når fristelser kommer og vi lokkes og dras av vårt eget onde hjerte og begjær, så skal vi som alltid spørre oss: «Hva sier Skriften om dette?» istedenfor å lytte til fristelsen og begynne å diskutere, for da faller vi snart.
Det var også en annen grunn til at Jesus skulle fristes. Når Jesus i sin dåp til fulle går inn i sin tjeneste og stedfortredergjerning for oss, så kommer djevelen med en gang for å ødelegge. Djevelen prøver i alle disse fristelsene å få Jesus til å velge en annen vei enn korset, lidelsen og fornedrelsen. Han vil at Jesus skal bevise at han er Guds Sønn og gjøre bruk av sin Guddomsmakt, den som Jesus, for å kunne frelse oss, gjorde avkall på i sitt jordeliv (Fil 2:6-8). For vår skyld ble han fattig da han var rik, for at vi ved hans fattigdom skulle bli rike (2 Kor 8:9). Derfor skjønner vi at hvis djevelen hadde lykkes å få Jesus til å falle i disse fristelsene, så hadde det fått den konsekvensen at ingen av oss hadde blitt frelst! Jesus måtte stå prøven skulle det være håp for oss. Han kunne spart seg selv og når som helst sagt til sin Himmelske Far: «Det er nok! Ta meg hjem til deg, Far!». Da hadde han vært spart for alle fristelser, all lidelse, nød, spott, sjeleangst, korsdøden og det verste av alt: å bli forlatt av Gud (Matt 27:46). Men da hadde vi ikke kunnet bli frelst. Takk, kjære Jesus, at du elsket oss så høyt at du frivillig gjennomgikk alt dette for å frelse oss syndere og ugudelige!
Jesus hadde fastet i 40 dager og netter og var sulten. Da kommer fristeren og sier: «Er du Guds Sønn, så si at disse steinene skal bli til brød». Djevelen stiller ved sin uttrykksmåte spørsmål ved Jesu Guddom: «hvis du er Gud, så bevis det ved din overnaturlige makt!» Vi hører det samme også senere i Jesu liv: «Er du Guds Sønn, da stig ned fra korset!» (Matt 27:40b). Det ser så ynkelig ut hvis dette sultne, elendige, lidende mennesket skulle være Guds veldige Sønn. Det er vel ikke veien å gå?
Andre gang stiller djevelen Jesus på templets øverste hjørne og sier til ham: «Er du Guds Sønn, så kast deg ned! For det står skrevet: Han skal gi sine engler befaling om deg, og de skal bære deg på hendene, for at du ikke skal støte din fot mot noen stein». Her viser han en vei hvor Jesus kan motta berømmelse. Hvis han i full offentlighet kaster seg ned for templet og englene kommer for å bevare ham, slik at han ikke blir skadet, da ville menneskene flokkes rundt ham, og han ville dermed slippe å gå lidelsesveien.
Tredje gang viser djevelen Jesus alle verdens riker og sier: «Alt dette vil jeg gi deg, dersom du vil falle ned og tilbe meg». Djevelen er denne verdens fyrste og «gud» (Joh 16:11, 2 Kor 4:4). Hadde Jesus tatt imot dette tilbudet ville han ha bøyet seg under djevelen og sviktet. Men han valgte å være tro mot Gud, som alene skal tilbes, og heller gå lidelsesveien i fornedrelse og død for å kunne frelse deg og meg. Ved at han valgte fornedrelsesveien og var lydig like til døden, vant han den største seier som vinnes kan og knuste slangens hode (1 Mos 3:15). Han vant en evig seier og ble til frelse for enhver som tar hans Stedfortredergjerning imot i tro. Våre synder tok han på seg og døde bort med de. Til gjengjeld fikk vi hans lydighet og fullkomne liv tilregnet oss til frelse og evig liv. «Derfor har og Gud høyt opphøyet ham og gitt ham det navnet som er over alle navn, for at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære» (Fil 2:9-11).
