17. mai 2019
Luk 17,11-19
På reisen til Jerusalem dro Jesus gjennom grenselandet mellom Samaria og Galilea. Da han var på vei inn i en landsby, kom ti spedalske menn imot ham. De ble stående langt unna og ropte: «Jesus, mester, ha barmhjertighet med oss!» Han så dem og sa: «Gå og vis dere for prestene!» Og mens de var på vei dit, ble de rene. Men én av dem kom tilbake da han merket at han var blitt frisk. Han lovpriste Gud med høy røst, kastet seg ned for Jesu føtter med ansiktet mot jorden og takket ham. Denne mannen var en samaritan. Jesus sa: «Ble ikke alle ti rene? Hvor er da de ni? Var det ingen andre enn denne fremmede som vendte tilbake for å gi Gud æren?» Og han sa til ham: «Reis deg og gå! Din tro har frelst deg.»
Først og fremst; gratulerer med dagen, Norge!
10 spedalske blir renset
På denne tiden, var spedalskhet nærmest en dødsdom. Var du spedalsk, var sjansen veldig stor for at du kom til å dø. I tillegg til denne «dødsdommen» ble spedalske også utestengt fra landsbyen. De dannet ofte en camp utenfor. Derfor leser vi i denne fortellingen at Jesus møter 10 spedalske menn på vei inn i en landsby mellom Samaria og Galilea. Ropet deres viser tydelig den elendigheten og nøden de var i. Jesus så deres nød, og ba dem gå til presten – for i følge loven (3.mos 13-14) var det presten som måtte erklære den spedalske for helbredet før han/hun kunne gå tilbake til leiren. Setningen etterpå er enkel og presis; «Og mens de var på vei dit ble de rene». Helbredelsen ikke mer beskrevet enn som så. At Jesus er den som helbredet dem er en selvfølge for oss som har lest mange liknende historier om Jesus som helbreder syke. Like selvfølgelig er det tilsynelatende ikke for 9 av disse 10 spedalske.
«Hvor er da de ni?»
Teksten forteller lite om hvordan de spedalskes forhold var til Jesus før denne hendelsen. Det som er tydelig, er at det er bare én av de ti som kommer tilbake til Jesus. Han må ha skjønt at det var Jesus som helbredet ham. Kanskje var det like selvfølgelig at det var Jesus som hadde helbredet som det er for oss som leser teksten i dag. Han kom tilbake til Jesus og kastet seg ned for ham, i takk og tilbedelse. Til stor overraskelse for de første lytterne av denne teksten var den mannen som kom tilbake en samaritan. En samaritan hadde stort fiendskap med jøder. Kanskje var de ni andre jøder, som ikke ville ta i mot Guds gode gave, og takke for den? Vi vet ikke. Men Jesus spør denne mannen: «Ble ikke alle ti rene? Hvor er da de ni?». Jesus hadde helbredet alle 10, men det var bare 1 som kom tilbake. Det var bare én som skjønte at Jesus hadde renset dem og ønsket å komme tilbake til Jesus med takk og tilbedelse. Jesus satte pris på denne takknemligheten, men sårheten over at de andre ni ikke kom tilbake, er lett å spore. Jesus ønsker at alle som opplever hans helbredelse, hans renselse, skal være klar over hvor den kommer fra.
Glemmer vi å takke for vår renselse?
Ofte er vi som de 9. Jesus har også renset oss, det gjorde han da han døde for all vår synd. Han døde for hele verdens synd. Men det er ikke alle som har fått oppdaget det enda. Det er heller ikke alltid vi husker å komme tilbake til Jesus og takke han for det han har gjort for oss. Vi glemmer å takke han for hans store nåde, kjærlighet og for den prisen han betalte for vår skyld. Dette må vi ikke gjøre til vane, ettersom det Jesus har renset oss for, har betraktelig større gledelige konsekvenser enn hva det hadde for de som ble friske fra spedalskheten. Og det sier litt, med tanke på den alvorlige sykdommen som det var. Grunnen til dette er at Jesus har renset oss fullkomment, slik at vi for evig skal være ren, og kan leve sammen med vår hellige og himmelske Far.
17. Mai; en fest- og takknemlighetsdag
17. Mai er dagen hvor vi som nasjon kan feire vår grunnlov, vår uavhengighet. Dette er en festdag, en dag hvor vi alle kan feire. Feire at vi har mat og klær, og mye mer til. På samme måte bør det også være en takknemlighetsdag. En dag hvor vi kan komme sammen og takke for at vi alltid er i toppsiktet i statistikker som viser verdens beste land å bo i. Vi bør strekke oss langt i å glemme politiske uenigheter og forskjelligheter blant innbyggere denne dagen, og heller fokusere på at vi sammen som nasjon kan feire at vi har det landet vi har, med alle dets goder. Så må vi ikke glemme at det er Gud som fortjener takk og tilbedelse for det landet han har gitt oss.
Bruk denne dagen til å feire med våre felles statsborgere. Bruk 17. Mai til å feire og takke for statsborgerskapet vi har i dette flotte landet. Så må vi heller ikke glemme å takke Jesus for vår fullkomne renselse som gir oss et annet statsborgerskap, nemlig borgerretten i vår allmektige Guds rike.
