11 Søndag i treenighetstiden – 8.08.2021
Mark 2,23-28
En gang Jesus gikk langsmed kornåkrene på sabbaten, begynte disiplene å plukke aks der de gikk. Da sa fariseerne til ham: «Se der! Hvorfor gjør de det som ikke er tillatt på sabbaten?» Han svarte: «Har dere aldri lest hva David gjorde den gang han var i nød og både han og mennene hans sultet? Han gikk inn i Guds hus, den gang Abjatar var øversteprest, og spiste skuebrødene, som ingen andre enn prestene har lov til å spise. Han ga også til dem som var med ham.» Og Jesus sa til dem: «Sabbaten ble til for mennesket, ikke mennesket for sabbaten. Derfor er Menneskesønnen herre også over sabbaten.»
Denne uken kan vi lese om sabbaten, og hvordan Jesus forholdt seg til den på en annen måte enn fariseerne. Ved første øyekast, kan de se ut som disiplene var på en slags «kornslang» – de plukket aks for å spise der de gikk. Selv om det virker litt vel ulovlig, i hvert fall uhøflig, er det presisert i Moseloven at det er tillatt å plukke aks fra kornåkeren, så lenge du plukker med hånden og ikke med en sigd (5. Mos 23:25). Dette var en av flere måter på å sørge for at færre personer gikk rundt sultne. Eieren av kornåkeren skulle også passe på at det lå igjen litt korn etter innhøstingen. Det de mistet på bakken underveis skulle de ikke stoppe og plukke opp, men la noen som gikk forbi få i stedet (3. Mos 23:22). Disiplenes «kornslang» var dermed ikke noe galt i seg selv.
Likevel reagerte fariseerne. Grunnen til det var at dette skjedde på en sabbat, på hviledagen. På hviledagen skulle man ikke arbeide, og man skulle heller ikke samle mat. Mange av dagens bibellesere har blitt vant til å riste litt på hodet når vi møter noen av fariseernes utsagn i det Nye Testamentet. Vi glemmer gjerne at de hadde noen gode poeng, som regel basert på det Gamle Testamentets egne ord. Det stemmer også i dette tilfellet. Allerede i 1. mos 1 møter vi hviledagen, noe som også blir gjentatt som et bud i 2. Mos 21. De skriftlærde ville jo gjerne følge loven, samtidig som de gjerne sa fra dersom de så noen andre som ikke gjorde nettopp det.
Heller ikke denne gangen er Jesus enig i fariseernes poeng, selv om det å holde hviledagen hellig var bibelsk begrunnet. Det er to ting i Jesu svar jeg særlig legger merke til her. For det første påpeker han at det er ikke første gang Guds folk har vært i en nødssituasjon. Kong David og mennene hans sultet, og de fikk brødet som egentlig bare øverstepresten kunne spise (1. Sam 21). Samme prinsipp mener Jesus gjelder her. Det samme gjelder også de andre gangene han kommer i konflikt med fariseerne for å helbrede syke mennesker på en sabbat (Joh 5:9; 9:14). Ved et tilfelle spurte Jesus fariseerne: «Om en av dere har en sønn eller en okse som faller i brønnen, vil han ikke da straks trekke dem opp, selv om det er sabbat?» (Luk 14:5).
Grunnen for at Jesus ikke var like «firkantet» i sitt syn på hva som var tillat eller ikke på sabbaten, begrunner han også i dagens tekst: «Sabbaten ble til for mennesket, ikke mennesket for sabbaten». Sabbaten trenger ikke at mennesker hviler, men mennesket trenger å hvile. På samme måte trenger også mennesker mat, og oksen som har falt ned i brønnen trenger å bli reddet. Kanskje kan denne teksten være med på å vise oss at sabbaten, eller søndagen som har blitt kirkens hviledag, ikke skal fylles med menneskebud. Det er søndag, eller Sønnens dag, som vi markerer som den dagen i uka Jesus stod opp fra de døde. La oss derfor heller fokusere på å bruke tid med Sønnen, fremfor å finspikke en menneskelagd gjøre/ikke-gjøre-liste på ukens siste dag.
Likevel, Jesus sier aldri at vi ikke trenger å bry oss om hviledagen. På samme måte som Gud hvilte den syvende dag etter skapelsen, slik skal også vi hvile. Vi trenger hvile, vi trenger å bruke tid med Gud. Det fjerde budet (2. Mos 20:8-11) gjelder fremdeles, og hviledagen skal derfor holdes hellig fremdeles. Det er en oppgave vi har fått, på lik linje med de andre budene. Dette er Guds gode ordning som han ønsker at vi skal følge, fordi det er godt for oss. Vi trenger hvile, og vi trenger å bruke tid med Sønnen. Det vet Gud, og derfor har han gitt oss en dag til akkurat dette.
Samtidig er dette en befriende tekst. Den viser oss at vi er frie fra menneskebud, og at Gud ønsker at vi skal få dekket våre menneskelige behov. Derfor har Gud helliget sabbatsdagen, og vi får ha en hel dag satt av til hvile og tid med Gud. Det er en gave. Hviledagen er til for mennesket, mennesket er ikke til for hviledagen. For Menneskesønnen er herre også over hviledagen.
