Fastelavenssøndag – 14.02.21
Joh 12,20-33
Det var noen grekere blant dem som var kommet for å tilbe under høytiden. De gikk til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og sa: «Herre, vi vil gjerne se Jesus.» Filip gikk og fortalte det til Andreas, og sammen gikk de og sa det til Jesus. Jesus svarte: «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt. Den som elsker sitt liv, skal miste det. Men den som hater sitt liv i denne verden, skal berge det og få evig liv. Den som vil tjene meg, må følge meg, og der jeg er, skal også min tjener være. Den som tjener meg, skal min Far gi ære.
Nå er min sjel fylt av angst. Men skal jeg så si: Far, frels meg fra denne timen? Nei, til denne timen skulle jeg komme. Far, la ditt navn bli herliggjort!» Da lød det en røst fra himmelen: «Jeg har herliggjort det og skal herliggjøre det igjen.»
Mengden som sto omkring og hørte dette, sa at det hadde tordnet. Andre sa: «Det var en engel som talte til ham.» Da sa Jesus: «Denne røsten lød ikke for min skyld, men for deres. Nå felles dommen over denne verden, nå skal denne verdens fyrste kastes ut. Og når jeg blir løftet opp fra jorden, skal jeg dra alle til meg.» Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle lide.
Noen grekere som var i Jerusalem under påskehøytiden ville se Jesus. Jesus svarte på deres ønske, men svaret han ga var nok ikke slik som grekerne eller disiplene hadde forventet.
Timen er kommet
Jesus begynner å snakke om en «time» som nå «er kommet». Denne timen er nevnt flere ganger i Johannes-evangeliet, men hittil bare som enda ikke kommet (2:4; 8:20). Men nå er altså timen kommet, sier Jesus. «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort». Menneskesønnen er en tittel Jesus bruker om seg selv. I Joh 13:1 forklares også denne timen, denne gangen slik: «Jesus visste at hans time var kommet da han skulle gå bort fra denne verden og til sin far». Nå er tiden inne. Nå skal Jesus herliggjøres, og det skal han gjøres gjennom å dø (Fil 2:6-9). Det var ikke en lett oppgave Jesus hadde.
Hvetekornets lov
Jesus fortsetter dette underlige svaret med å tale om et hvetekorn. Dersom et hvetekorn bare blir værende et hvetekorn, så gjør det ikke stor forskjell. Men dersom det sås, og kornet dør i jorden, vokser det opp som noe som bærer frukter. I første omgang taler Jesus her om seg selv. Det er han selv som er dette hvetekornet. Hvis ikke Jesus dør, blir det bare han selv som er verdig det evige livet (se 3. Mos 18:5). Men gjennom sin stedfortredende død, gjør han det mulig for oss mennesker å leve et liv sammen med Gud. Alle mennesker som har kommet til tro på Jesus, og som dermed har fått sin skyld betalt, er deler av den store frukten som er en konsekvens av Jesu død.
I vers 25 ser vi også at hvetekornets lov også gjelder våre liv. Om vi holder fast på vårt eget liv, slik som vi selv ønsker å leve det, vil vi miste det. Den som «hater» sitt liv skal berge det. Det vil i en slik kontrasterende situasjon si at man «elsker mindre» sitt eget liv til fordel for det andre alternativet, nemlig et liv i etterfølgelse av Jesus. Jesus kommer med et kall til et nytt liv, et lignende kall som Nikodemus også fikk i Joh 3. Nikodemus var en lærd mann, med mye kunnskap om sin Bibel. Likevel var ikke livet Nikodemus levde bra nok til å kunne leve sammen med Gud. Heller ikke våre liv når opp til Guds standard. Han måtte fødes på nytt av Ånden for å virkelig kunne se og komme inn i Guds rike. På samme måte må også vi fødes til et nytt liv, til et liv i etterfølgelse og tjeneste av Jesus (se også Rom 6:1-11).
Dommen over denne verden
Tiden er altså inne for at Jesus skal gjøre det han kom for. Vi ser i v.27 at han gruer seg veldig til det som skal skje, forståelig nok. Men Jesus ville likevel gjennomføre det, det var jo derfor han kom til jorden. Han ber en bønn om at Far må helliggjøre sitt navn. Nok en gang leser vi om at Guds røst bekrefter hvem Jesus er, og det oppdrag han har fått. Guds rettferdighet krever et oppgjør med synd og urettferdighet. Dette oppgjøret skal nå gjennomføres (v.31). Nå skal ikke denne verdens fyrste, djevelen, være verdens fyrste lenger. Han skal ned fra tronen som egentlig tilhører Jesus, og som nå gjenvinnes en gang for alle. Alt dette skal nå skje da Jesus løftes opp fra jorden på korset, lik kobberslangen i ørkenen (v.32-33, 4. Mos 21:8). Dette skjedde noen få dager etterpå, på langfredag, og derfor kan vi stemme i sammen med Paulus når vi leser Kol 2:14-15: «Gjeldsbrevet mot oss slettet han, det som var skrevet med lovbud; han tok det bort fra oss da han naglet det til korset.Han kledde maktene og åndskreftene nakne og stilte dem fram til spott og spe da han viste seg som seierherre over dem på korset»
Tilbake til grekerne
Så hvorfor var dette Jesu svar på grekernes enkle spørsmål? Jo, måten Jesus svarte på, gjorde det mulig for grekerne å se hvem Jesus faktisk er. Han er hvetekornet som dør, for å gi liv til mange frukter. Han er den som er kommet til jorden for å frelse mennesker fra sine synder. Han er den som herliggjøres av Faderen. Han ble herliggjort gjennom sin opphøyelse på korset, og videre gjennom sin oppstandelse og himmelfart. Han er den som har tatt straffen til denne verden, og den som har kastet denne verdens fyrste ut. Dette budskapet gjaldt også grekerne, og nå var timen kommet for at det budskapet skulle gjennomføres og forkynnes.
