Kristi forklarelsesdag
Mark 9,2-13
Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene. Der ble han forvandlet for øynene på dem, og klærne hans ble så skinnende hvite at ingen som bleker klær her på jorden, kan få dem så hvite. Elia viste seg for dem sammen med Moses, og de snakket med Jesus. Da tok Peter til orde og sa til Jesus: «Rabbi, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia.» Han visste ikke hva han skulle si, for de ble grepet av stor frykt. Da kom det en sky og skygget over dem, og det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den elskede. Hør ham!» Og med ett, da de så seg omkring, så de ingen annen enn Jesus; bare han var hos dem.
På veien ned fra fjellet påla han dem at de ikke skulle fortelle noen hva de hadde sett, før Menneskesønnen var stått opp fra de døde. De tok til seg dette ordet, og de diskuterte seg imellom hva det er å stå opp fra de døde. Og de spurte ham: «Hvorfor sier de skriftlærde at Elia først må komme?» Han svarte: «Elia kommer først og setter alt i rette stand. Men hvordan kan det da stå skrevet om Menneskesønnen at han skal lide mye og bli foraktet? Jo, jeg sier dere: Elia er allerede kommet, og de gjorde med ham som de ville, slik det står skrevet om ham.»
Opp på fjellet
Kort tid etter at Peter har bekjent at Jesus er Messias (Mark 8:29), den lovede frelserkongen folket ventet på, tar Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes, opp på et høyt fjell. Dette er ikke første gang at akkurat disse tre disiplene blir tatt ut av kjerneflokken på 12. Det kan se ut som de danner en innerste ring av Jesu disipler, en ring som blir valgt til å få se noe ekstra. Kanskje er det for å gi de en spesiell utrustning til akkurat den tjenesten som venter dem, eller kanskje var det de som trengte litt «ekstrahjelp» for å henge med de andre disiplene? Det sier ikke Bibelen så mye om, men vi vet at disse hadde en sentral rolle i den første kirke.
Jesu herlighet
Allerede i vers 2, skjønner vi at det er noe helt spesielt som skjer oppe på fjellet. Jesus «ble forvandlet for øynene på dem». Jesus fikk så skinnende hvite klær som ikke kan sammenlignes med noe annet. Det var noe guddommelig over den Jesu herlighet som disiplene fikk se, en herlighet som også skildres i Joh 1:14. Deretter viste Elia og Moses seg for dem, to av det Gamle Testamentets mest kjente skikkelser. Hele seansen toppet seg da de tre ble dekket av en sky, og en røst sa: «Dette er min Sønn, den elskede. Hør ham!». Dette var Guds røst. Gud hadde igjen dekket seg i en sky da han skulle tale til sitt folk, på grunn av sin hellighet. Gud hadde, i sin store frelsesplan, brukt både Moses og Elia til å være sine budbringere for folket. Men nå er det Jesus som står i fokus, det er bare han som blir igjen på fjellet med disiplene etter at skyen går bort. Det er han som er Guds Sønn, det er han disiplene nå skal høre.
Disiplenes opplevelse
Det må ha vært stort for de tre disiplene som var der oppe å få se alt dette. Det ser vi også gjennom Peters skildring og kommentar av hendelsen (2. Pet 1:16-18). Underveis i samtalen mellom Moses, Elia og Jesus, foreslo Peter at de kunne bygge tre hytter, en til hver av dem. Han mente det var godt å være der. Vi skulle vel alle ha vært der og sett det som skjedde. Kanskje ville vi også at det øyeblikket skulle vare lenger? At vi kunne få nyte øyeblikket bare litt til? Sånn tenker vi nok ofte når vi opplever noe stort med Gud, om han svarer helt tydelig på bønner, eller om hans ord treffer oss på en så god måte at vi håper den følelsen aldri forsvinner. Men det blir ingen hyttebygging på dem. Moses og Elia forsvinner med skyen, og de andre går ned fra fjellet. De blir ikke værende på fjellet, eller i denne opplevelsen. Jesus har et oppdrag han må fullføre, derfor må han fortsette på sin vei til Jerusalem.
Menneskesønnens oppdrag
Menneskesønnen er en tittel Jesus brukte mye om seg selv. Denne tittelen er brukt i GT, men hadde ikke like mange forventninger knyttet til seg som Messias hadde. På samme måte som han brukte en litt mindre kjent tittel om seg selv, ville han heller ikke at disiplene skulle fortelle dette videre helt enda (v.9). Han ville fullføre sin gjerning slik det var meningen at han skulle gjøre det, ikke slik folket forventet det.
For Jesus var frelserkongen som folket ventet på. Men han skulle ikke bli en konge som frigjorde Israel fra romerne, men han skulle frelse folket fra sine synder (Matt 1:21).
Disiplenes oppdrag
Etter Jesus hadde gjort nettopp det, skulle disiplene dermed ta fatt på sitt oppdrag, og forkynne hele verdens folk hvem Jesus er. Vi har også fått del i det samme oppdraget. Vi skal heller ikke hvile i gamle opplevelser, men vi skal høre ham og følge ham som er Guds eneste Sønn, gitt til soning for vår skyld slik at vi kan få leve. Det er ikke lenger en hemmelighet hvem Jesus er – nå skal det forkynnes til jordens ende! Vi skal få fortelle at det er mulig for oss å få på oss de samme hvite klærne som Jesus hadde (Jes 1:18), slik at så mange som mulig være med i den store skaren av mennesker som er dekket i hvite kapper, renset av Lammets blod (Åp 7:9-17).
På samme måte som ulike disipler fikk se og erfare forskjellige ting med Jesus, består hans kirke i dag også av ulike disipler. Vi er ulike lemmer, er utrustet på ulike måter, og vi har ulike opplevelser og erfaringer med Jesus. Dette bør vi først og fremst takke for; det er en styrke, ikke en urettferdig forskjellsbehandling. Det gjør at vi i større grad kan møte og være til hjelp for ulike mennesker, og på den måten jobbe sammen i det oppdraget Jesus har gitt oss.
