Der mennesker bor ilag oppstår det en kultur. Akkurat som den samlede væremåte hos en person kalles oppførsel, kan vi kalle den samlede væremåte for et samfunn for kultur. Kulturen ytrer seg i skikker, klesdrakt, kunst og flere andre ting. Den kristne kulturarven er viktig, fordi den gir en trygg ramme om troens liv. Ja, det er et tegn på at troen er frisk og levende om den avføder en kultur hos alle som tror. I en tid som har fjernet seg fra den kristne kultur er det om å gjøre at en kristen er tydelig slik at troen gjenspeiler seg i hverdagens former for levd liv. Det gjelder alt fra bordbønn, til respekt for helligdager og andre ytre tegn på det indre liv.
Egentlig vil en kristen kultur fødes fram som en åndens frukt av hele Kristi legeme, kirken. Når lyset fra Guds Ord ikke lenger får være med å forme kulturen, vil forfallet trenge seg inn slik vi ser det i Vesten i dag. Da blir det som ifølge Ordet er rett bli galt og det som er galt blir rett. Det skjer nemlig noe alvorlig når vår natur får skygge over Ordet. Da mister en både klarsyn og dømmekraft. Om det skjer med et helt folk, vil det sakte gli inn i åndelig mørke med forfall av de institusjoner som holder et samfunn oppe. Når så skjer skal vi ikke la oss forundre, for den tid kommer da enhver som slår dere i hjel, skal tro at han utfører en tjeneste for Gud. (Joh.16,2) Du trenger ikke å være en bidragsyter til at forfallet skal vinne frem. Tvert i mot er kallet ditt å hindre at forfallet finner sted. Slik saltet forhindrer forråtnelse i kjøtt, slik med en kristen i denne verden: Dere er jordens salt! (Matt.5,13)
Andakt av Ivar Vik fra boken “En Ild som skal spres”
