6. søndag i påsketiden
Matt 6,7-13
Når dere ber, skal dere ikke ramse opp ord slik hedningene gjør; de tror de blir bønnhørt ved å bruke mange ord. Vær ikke lik dem! For dere har en Far som vet hva dere trenger, før dere ber ham om det. Slik skal dere da be:
Vår Far i himmelen!
La navnet ditt helliges.
La riket ditt komme.
La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.
Gi oss i dag vårt daglige brød,
og tilgi oss vår skyld,
slik også vi tilgir våre skyldnere.
Og la oss ikke komme i fristelse,
men frels oss fra det onde.
For riket er ditt og makten og æren i evighet.
Amen.
“Når dere ber” sier Jesus. Ikke om dere ber, men “Når dere ber”. Det er en fin innledning til bønnen. En innledning der Jesus absolutt ikke kommer med et påbud om å be, men som en selvfølgelighet en ikke kan leve uten.
Bakgrunnen for denne undervisningen i bønn er de manges lange og vel-formulerte bønner, som fort kunne bli en måte å vise frem sin egen dyktighet. Det kunne kanskje antydes at for enkelte så var ikke bønnen først og fremst for Gud, men for de som hørte på. De andre som ikke hadde evnen til å komme med like vel-formulerte bønner, hadde ikke mot til å be i slike sammenhenger. Derfor gir Jesus disiplene sine et kurs i bønn.
Denne eksempelbønnen som Jesus lærer oss er svært så allsidig. Den tar for seg det meste. Går vi til Luther vil vi få en svært fyldig utlegging i hva som ligger i de enkelte leddene.
Vi henvender oss til Vår Far Gud i Himmelen, og ønsker å lovprise og helliggjøre Han. Vi ber om Guds rike skal komme, og at Guds vilje skal skje på jorden på samme måte som i himmelen. Vi ønsker at Guds rike skal vokse, både i verden og i vårt eget liv. Videre ber vi om daglig brød, noe som er mye mer enn kneipbrød fra bakeren, selv om det og kan være det, så sant vi ikke baker brød selv. Men det gjelder minst like mye våre åndelige behov – vår åndelige mat som vi får ved å lese Guds ord, delta i våre kristne forsamlinger, og motta nattverden. Og det gjelder ikke bare mine og dine behov, men de globale behov både fysiske og åndelige. Vi har et ansvar for våre medmennesker, og her ber vi om det daglige brød for våre medmennesker, og den verdensvide kirke.
Dessverre drar vi med oss den gamle Adam, så vi har synden hengende ved oss. Derfor må vi og be om tilgivelse. Men er det da slik at vi må tilgi først for at vi skal bli tilgitt? Nei langt ifra. Jesus har betalt vår skyld uansett og derfor er vi rettferdige i Han. Og når vi mottar tilgivelsen vederlagsfritt fra Jesus, da må vi og tilgi våre medmennesker. Mange har opplevd krenkelser som har vært vanskelige å tilgi, og sliter med depresjoner både mot det de har opplevd, og det at det er vanskelig å tilgi. I en del tilfeller virker det nesten umulig å tilgi. Om du opplever det, så vit at du har Jesus som kan tilgi for deg. Han vil løfte bort den tunge steinen som trykker deg ned, og du skal få lov til å legge det av.
Jesus vet at vi lever i en verden med mange fristelser, og likevel legger han inn denne setningen “La oss ikke komme inn i fristelse”. Vi kommer ikke utenom fristelser, og må daglig kjempe for å holde oss på den riktige veien. Derfor trenger vi et nært og godt forhold til Jesus slik at han kan lede oss utenom fristelsen, og frelse oss fra djevelens snare.
Så avslutter vi med en proklamasjon: “Riket er ditt, og makten og æren i evighet” Vi proklamerer at det er bare en Gud, og vår Gud er skaper og herre, og Han har all makt i himmel og på jord. Dette er en trygghet å bygge på. Det er en grunnmur som holder all motstand.
