5. søndag i påsketiden 19.mai 2019 – Lesetekst 2
Joh 17,6-11
Jeg har
åpenbart ditt navn for de mennesker du ga meg fra verden. De var dine, og du ga
meg dem, og de har holdt fast på ditt ord. Nå vet de at alt som du har gitt
meg, er fra deg. For jeg har gitt dem de ord du ga meg, og de har tatt imot
dem. Nå vet de i sannhet at jeg er gått ut fra deg, og de har trodd at du har
sendt meg.
Jeg ber for dem. Jeg ber ikke for verden, men for dem som du har gitt meg, for
de er dine. Alt mitt er ditt, og det som er ditt, er mitt, og jeg er blitt
herliggjort gjennom dem. Jeg blir ikke lenger i verden, men de er i verden, og
jeg går til deg. Hellige Far, bevar dem i ditt navn, det navnet du har gitt meg,
så de kan være ett, slik som vi er ett.
Jesus har åpenbart Guds navn
Hvordan går det til at Guds Hellige Ånd får åpenbare for et menneskes hjerte hvem Jesus er, og hva vi eier i ham? Det svarer Jesus på i det avsnitt av hans yppersteprestlige bønn som står over disse linjene. Det første vi skal merke oss, er at Jesus har åpenbart Guds navn for dem som er kommet til ham. Disiplene kommer til Jesus på den måten som Jesus peker på i Joh. 6, 37: «Alle de som Faderen gir meg, kommer til meg, og den som kommer til meg, vil jeg ingenlunde støte ut.» For alle som kommer til Jesus på denne måten, åpenbarer han Guds navn. Hvor? I sin egen person! Det ser vi videre i Jesu yppersteprestlige bønn, der Jesus sier at Gud har gitt sitt navn til ham. Å se Guds navn er ett og det samme som å se Jesus i ordet.
De har holdt ditt ord
Videre sier Jesus om sine disipler: De har holdt ditt ord. Det betyr ikke at de holder mål etter loven, at de har vært slik som Gud vil at et menneske skal være. De var like lite syndfri som vi. Det kom også til uttrykk nettopp denne siste kvelden sammen med Jesus. At de har holdt Guds ord, betyr at de har tatt vare på Guds ord som en tar vare på det som en er redd for å miste. Ordet som er oversatt med å «holde», er det samme som brukes om å oppbevare verdisaker. Det som Jesus forkynte om seg selv og sin gjerning, var det mest dyrebare av alt for dem. Det måtte de ta vare på. Og endelig sier Jesus: «De ord som du gav meg, har jeg gitt dem, og de har tatt imot dem!» Gjennom dette fikk disiplene oppleve hvem Jesus er, og at det var Faderen som hadde utsendt ham. Gjennom de samme ord får også vi oppleve dette!
Jeg ber for dem som du har gitt meg fordi de er dine
Det kapittel som dette ord er hentet fra, kalles Jesu yppersteprestelige bønn. I den ber han for sine disipler. Først for sine apostler, og dernest for alle dem som ved deres ord kommer til å tro på ham. «Jeg ber for dem; jeg ber ikke for verden,» sier Jesus til sin Far i himmelen. Dette ordet må ikke misforstås. Det betyr på ingen måte at Jesus ikke skulle be for verdslige mennesker og deres frelse. På korset bad han jo for sine fiender, og han er den samme i dag, og blir det til evig tid. Når du bærer dine uomvendte pårørende, venner eller andre som du ber om må bli frelst, frem for Jesus, blir de nok gjenstand også for hans forbønn. Men i denne bønn, den yppersteprestelige bønn, ber han ene og alene for dem som tror på ham. Han sier om oss som tror på ham, at vi tilhører Gud. Vi er Guds eiendom, fordi vi tilhører Jesus. Alt det Jesus har, er Faderens. Og alt det som Faderen har, tilhører Jesus. Vi kan ikke fatte dybden i disse ordene. De går langt utover det som er mulig for oss å tenke, enn si uttale. Men en ting skjønner vi. Det ligger en ufattelig rikdom i denne Jesu forbønn. Og all den stund Jesus stod frem og bad slik at disiplene hørte det og kunne referere det, skjønner vi at han vil vi skal regne med denne hans forbønn.
Da han alltid lever til å gå i forbønn for dem
Etter at Guds sønn har tatt plass ved Faderens høyre hånd, fortsetter han å be for alle som tror på ham. «Han kan fullkommen frelse dem som kommer til Gud ved ham, da han alltid lever til å gå i forbønn for dem.» Hebr. 7, 25 Det samme sier Rom. 8, 34: Kristus går i forbønn for oss. Det er Guds mening at du skal regne med denne forbeder!
Hva ber Jesus om for sine troende?
Det første er at Faderen må bevare oss som tror på Jesus, i det navn som han har gitt sin Sønn. Bevar dem i ditt navn, som du har gitt meg — av grunnteksten ser vi at «som» her går tilbake på navn. Jesus har fått Faderens navn. Det viktigste av alt for oss som tror, er å kjenne Guds navn. Det kommer tydelig frem i denne bønn. Jesus har da også åpenbart Guds navn for alle dem som tror på ham. Han uttaler ikke dette navnet, og det kan heller ikke uttales. Men like fullt har han åpenbart det for dem som tror.
Vi kan se dette navnet
Hvor? Jo, i Jesu person! Jesus har av Faderen fått hans navn, slik at den som ser Jesus, ser Faderen. Joh. 14, 9 Nå ber han om at vi må bli bevart i dette navn! Den som har navnet, har personen. Å eie Faderens navn er å eie ham selv. Og det eier hver den som Jesus får åpenbare seg for, slik at han i Guds ord ser hvem Jesus er! Den som ikke har Jesu navn, har heller ikke Faderen! Derfor er det så om å gjøre for Jesus at vi blir bevart i hans navn. Da blir vi bevart fra alt som vil føre oss bort fra Gud, og fra alt som kommer fra Satan. Du som har fått det som din dypeste trang å se Jesus, du skal vite at nettopp det ber Jesus om for deg! Jesus vil at vi skal se ham og eie ham, og ber altså om det for oss! Når Jesus ber, blir han hørt! Det får vi lov å regne med!
Fra andaktsboken «Ved Kilden» 29.januar, 17. og 18.september – Lunde forlag.
