I dag har jeg stanset ved ordene i Matteus 6, 13 “Led oss ikke inn i fristelse, men frels oss fra det onde”.
Fristelser kommer ikke fra Gud, men fra den onde. Fristelser kan komme i mange former. De kan vare både “små og store”. Felles er at de drar oss vekk fra Gud vår Far og hvis vi faller for de, etterlater de oss med skyldfølelse og skam. Jesus mener ikke at Gud leder oss inn i fristelser. Han ber om at vi skal stå imot de fristelser som kommer og at vi skal velge å gjøre det som er riktig, Guds vilje. Noen ganger kommer fristelser så godt innpakket og ser så attraktivt ut at vi må virkelig være åndelig våkne for å avsløre de.
Noen jeg kjenner pleide som barn å slå sine kamerater i skolen med pinner. Det kunne bli riktig voldsomt. Læreren var oppgitt og ville ta ifra barnet alt av pinner, men faren til barnet satte en stopper for det. Pinnene rundt i skolegården var en fristelse for barnet, og barnet skulle alltid ha pinner i nærheten, i skogen, i hagen. Det var like bra at barnet lærte seg å leve med pinner rundt seg men velge å gjøre det rette, å ikke plukke de opp og slå andre barn med. Litt så er det med fristelser. De finnes og vi må lære oss å leve med de uten å «plukke de opp» og begynne å leke med dem.
Gud vil ikke ha marionettdukker, men mennesker med fri vilje. Et menneskes lydighet kan ikke helt ses før han eller hun gis mulighet til å velge ulydighet men velger å gjøre det som er Guds vilje.
Vi kan i bønnen Fader Vår be Gud om å hjelpe oss til å avsløre fristelser i tid og at vi skal få styrke at stå de imot. Når vil faller for en fristelse og går bort fra det Gud vil, er det godt å vite at Gud vår Far er full av nåde og at Han tilgir den som bekjenner sin synd og angrer seg fra et oppriktig hjerte. Dette vil jeg grunne på i dag og be over.
Ha en riktig flott sommerdag!
Hilsen
Kristina Uttgård
