I helgene jobber jeg deltids på en restaurant. Her om dagen hadde vi et stort bord på 11 stykker hvor de eldste i en lokal menighet hadde samlet seg. Når jeg fikk vite av sjefen at de var kristne folk fra en menighet sa hun i samme slengen, “Jeg har hatt folk som dem her i resturanten før, og de er alltid uhøfflige, sier aldri takk og får deg til å føle deg som et insekt. Når de har spist ferdige og skal gå hjem oppfører de seg religiøse og sier Gud Velsigne deg som om ingenting skjedde.” Måten hun beskrev sine opplevelser med denne menighets gjengen på bord 3 gjorde meg flau på dems vegne. Også slo det meg at det er ikke rart mange ikke vil ha noe med Jesus å gjøre når det er dette som er opplevelsen deres av hans etterfølgere.
Når jeg dro med min 10. klasse til Tyskland var lærerne veldig tydelige på at vi var representater for vårt eget land, og at det var viktig vi oppførte oss. Det samme har jeg hørt sagt om Kristne. Vi er ambassadører for Himmelriket, for Jesus og alt det han står for og har gjort for oss. Og ofte er dette knyttet mot misjon, og at vi fysisk skal fortelle andre om Evangeliet og hva Jesus gjorde for dem. Men jeg tror det er en god start å vitne gjennom god folkeskikk. Være den som går den ekstra milen for andre, den som jobber det lille ekstra selv om ingen kommer til å se forskjellen, og den som er god mot andre selv om de ikke fortjener det. Være et folk som er kjent for å jobbe hardt, elske alle og respektere de rundt oss.
Vi er kalt til å bli mer og mer lik Jesus, og jeg tror hvis det var han som var og spiste på denne restauranten hadde han hvertfall smilt og sagt takk for maten når den ble servert.
“Se bare til at dere fører et liv som er Kristi evangelium verdig. “ Filipperne 1, 27
Hilsen Servitøren Synnøve 🙂
