Det har blitt litt mye i det siste. Har to deltids jobber, jobber Freelance som illustratør for Jesusnett og har en illustrasjon som skal leveres inn i morgen for et annet bokforlag. På toppen av det hele skal jeg balansere relasjoner med venner og kjærest, ta vare på meg selv og mitt forhold med Jesus.
Alt jeg gjør vil jeg gjøre til min beste evne og jeg missliker det sterkt når jeg er for sliten eller ikke har nok tid til å gjøre akkurat dette. Når jeg ikke har nok tid til å fullføre det jeg burde prøver jeg å prioritere det viktigste på “Må gjøres” lista mi, og av en eller annen grunn ender Gud alltid på siste plass.
Hver gang dette skjer prøver jeg å sette meg selv ned og gi meg selv litt perspektiv. Gud har skap alt rundt meg, jeg er bare her for en kort tid for å være ambassadør for han, jeg er skapt fordi han ville være sammen med meg, osv. Når jeg ser alt jeg skal gjøre i perspektiv av hvem Jesus er, hvem jeg er, og hva som er meningen med livet mitt er det lettere å prioritere det som faktisk er viktigst; Jesus og relasjonene rundt meg. Betyr ikke at jeg skal slutte å jobbe hardt for å få inn penger for å leve, eller ikke skal jobbe for å nå et karriære- eller personlig mål, men det betyr at jesus burde komme på toppen av prioriterings lista.
I praksis, for meg, betyr dette å ta Han med i alt jeg gjør. Og når jeg søker han først opplever jeg stadig at han hjelper meg med å strekke meg lenger for andre i jobb og relasjoner, minner meg på å ta vare på meg selv og minner meg på hvorfor jeg er der jeg er og dermed gir meg perspektiv.
Hilsen Synnøve
