Luk 15,11-32
Jesus sa: «En mann hadde to sønner. Den yngste sa til faren: ‘Far, gi meg den delen av formuen som faller på meg.’ Han skiftet da sin eiendom mellom dem. Ikke mange dager etter solgte den yngste sønnen alt sitt og dro til et land langt borte. Der sløste han bort formuen sin i et vilt liv. Men da han hadde satt alt over styr, kom det en svær hungersnød over landet, og han begynte å lide nød. Da gikk han og søkte tilhold hos en av innbyggerne der i landet, og mannen sendte ham ut på markene sine for å passe grisene. Han ønsket bare å få mette seg med de belgfruktene som grisene åt, og ingen ga ham noe. Da kom han til seg selv og sa: ‘Hvor mange leiekarer hjemme hos min far har ikke mat i overflod, mens jeg går her og sulter i hjel! Jeg vil bryte opp og gå til min far og si: Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din. Men la meg få være som en av leiekarene dine.’ Dermed brøt han opp og dro hjem til faren. Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham, og han fikk inderlig medfølelse med ham. Han løp sønnen i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham Sønnen sa: ‘Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din.’ Men faren sa til tjenerne sine: ‘Skynd dere! Finn fram de fineste klærne og ta dem på ham, gi ham ring på fingeren og sko på føttene. Og hent gjøkalven og slakt den, så vil vi spise og holde fest. For denne sønnen min var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.’ Og så begynte festen og gleden. Imens var den eldste sønnen ute på markene. Da han gikk hjemover og nærmet seg gården, hørte han spill og dans. Han ropte på en av karene og spurte hva som var på ferde. ‘Din bror er kommet hjem’, svarte han, ‘og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.’ Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og prøvde å overtale ham. Men han svarte faren: ‘Her har jeg tjent deg i alle år, og aldri har jeg gjort imot ditt bud; men meg har du ikke engang gitt et kje så jeg kunne holde fest med vennene mine. Men straks denne sønnen din kommer hjem, han som har sløst bort pengene dine sammen med horer, da slakter du gjøkalven for ham!’ Faren sa til ham: ‘Barnet mitt! Du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt. Men nå må vi holde fest og være glade. For denne broren din var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.’»
–
Vi leser om en mann med to sønner.
Den ene sønnen vil ha arven sin før faren er død.
«Kjære pappa, jeg klarer ikke å vente lenger på at du skal dø. Gi meg pengene mine nå!»
Av en eller annen grunn sørger faren for at det blir slik, og sønnen sløser vekk alt sammen.
Sønnen finner seg selv i en håpløs situasjon.
Og han vender hjem igjen, med lave forventninger, med et lite håp om å få jobb på hjemgården.
Faren må tydeligvis ha speidet etter sønnen sin.
For «da han ennå var langt borte, fikk faren se ham.»
Han løp gutten sin i møte.
Har du noen gang sett en eldre mann med kjortel i Midtøsten løpe?
Sønnen blir ikke en gang ferdig med sin gjennomøvde bønn om tilgivelse, før faren planlegger fest og feiring.
Men den andre sønnen.
Den trofaste, lojale, hardtarbeidende sliteren, som aldri har klaget eller bedt om belønning – han blir ikke videre begeistret.
«Hvor er min belønning?»
Denne teksten leser vi på årets bots- og bønnedag.
Å gjøre bot er et annet uttrykk for å vende om.
Å vende om er det samme som å snu seg, og gå i en annen retning.
For å snu meg må jeg først forstå at jeg går feil vei, i en gal retning.
Sønnen innser at han har gjort et dårlig valg.
Han «kommer til seg selv» og innser at han har syndet, og at han hører hjemme hos sin far.
Du og jeg hører også hjemme hos vår himmelske Far.
Det er hos Ham vi er oss selv, de vi er skapt til å være.
Det er mange veier ut fra fellesskapet med Gud, men bare én vei inn – det er å erkjenne at jeg er en synder, og be om tilgivelse i Jesu navn.
Og liknelsen viser oss hvordan Gud tar imot hver eneste synder som vender om og kommer tilbake til Ham, uansett hva en har gjort og vært med på.
Hos Gud blir vi tatt imot med åpne armer, og erklært levende på grunn av Jesu død for våre synder.
