Joh. 16,5-11
Nå går jeg til ham som har sendt meg, men ingen av dere spør: ‘Hvor går du?’ For sorg har fylt hjertet deres fordi jeg har sagt dere dette. Men jeg sier dere sannheten: Det er det beste for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke Talsmannen til dere. Men går jeg bort, kan jeg sende ham til dere. Og når han kommer, skal han gå i rette med verden og vise den hva synd er, hva rettferdighet er, og hva dom er: Synden er at de ikke tror på meg. Rettferdigheten er at jeg går til Far, og dere ser meg ikke lenger. Dommen er at denne verdens fyrste er dømt.
Det er alltid kjipt å si hadet. Særlig med de man er glad i. Og særlig når det er lenge til man skal ses igjen.
I denne søndagens tekst har disiplene begynt å forstå at Jesus skal forlate dem. Det kjennes utrygt.
I disiplenes øyne var det antakelig det verste som kunne skje. Her hadde de satset hele livet sitt på Jesus, og det hadde jo for så vidt gått greit, men nå skulle han stikke av?? De brydde seg ikke om hvor han skulle. Bare at de ikke skulle være sammen lenger. Og så sier Jesus at det er det beste for dere at jeg går bort…
Det er en som har sagt at hver gang vi forlater hverandre, så dør vi litt. Det sier litt om smerten som er knyttet til avskjeden. Og noen avskjeder er tyngre enn andre – fordi vi knytter oss til hverandre. Derfor er det vondt for mor og far når ungdommen forlater redet og skal ut i den store verden. Det er en smerte fordi det er et oppbrudd.
Her var det et fellesskap som hadde vart i 3 og et halvt år. Det var veldig nært, og de var sterkt knyttet til Jesus. Også sier han at det er bra at han forlater dem? Det er vanskelig å forstå.
Men han hadde et oppdrag – han måtte forlate dem. Han måtte til Faderen og presentere det han hadde gjort. Han var sendt av Gud, og han skulle komme tilbake til Gud. For han er Gud. Han skulle presentere det fullkomne offer, og han skulle sette seg ved Faderens høyre hånd. Ikke for å sitte på en skammel eller høre englene spille fele, men han skulle stille seg ved kraftens høyre hånd, der han er gitt all makt i himmel og på jord. Og den makten bruker han i dag til å være hos dem som trenger ham. Den makten bruker han til å stelle med oss syndere.
Før kunne Jesus bare være hos noen få om gangen. Han fornedret seg, og bøyde seg ned til oss. Han var en mann som gikk på jorden, og enten var han i Jerusalem eller så var han i Nasaret. Men han var bare ett sted om gangen.
Nå er han opphøyet. Han har fått et navn over alle navn. Og han er ved maktens høyre hånd for at hver den som tror på ham skal få det de er lovet, nemlig evig liv. Det er grunn til å bøye kne for ham. For nå er han i stand til å være hos oss alle på en gang. Også hos deg.
