Matt 9,35-38
Jesus vandret nå omkring i alle byene og landsbyene. Han underviste i synagogene deres, forkynte evangeliet om riket og helbredet all sykdom og plage. Og da han så folkemengdene, fikk han inderlig medfølelse med dem, for de var forkomne og hjelpeløse, som sauer uten gjeter. Da sa han til disiplene sine: «Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans.»
Personlig har jeg liten erfaring med innhøsting.
Den lille jeg har er knyttet til plommetreet i hagen.
Som hver sensommer viser med hele sitt kroppsspråk.
At høsten er stor.
Men arbeiderne få.
Jeg plukker ned den frukten jeg klarer.
Og deler med de som har lyst på.
Men altfor mange plommer blir ikke høstet inn.
De faller til jorden.
Eller råtner på tunge grener.
Det er mye jordbruk og gårdsdrift i Bibelen.
Det er ukjent terreng for en bygutt som meg.
I denne lille teksten møter vi både sauehold og avlinger.
Sauer trenger beskyttelse fra farer og mat i rette tid.
Dette kan en god gjeter hjelpe dem med.
Uten en god gjeter, er sauene hjelpeløse.
Avlinger trenger å bli høstet inn.
Om de skal bli til mer enn jord.
Sauene og avlingen er mennesker.
Elsket av Gud.
Guds ønske for menneskene er at de ikke skal gå seg vill eller råtne på rot.
Men at de skal nå byen.
Bibelen kan fortone seg som en landsens bok.
Men den ender tross alt i en by.
Det nye Jerusalem.
Til det trengs arbeidere.
Disiplene oppfordres til å be Gud om å sende ut arbeidere.
Som kan lede mennesker til frelse og evig liv.
Det neste han gjør er å sende dem ut to og to.
Kanskje er det slik at den som ber for de uomvendte.
Selv blir preget av nød for dem.
Og dermed selv blir gjort i stand til å være arbeider?
Gode Gud, du som er høstens herre – send mennesker som kan lede andre til deg.
Send gjerne meg.
Vennlig hilsen
Alexander Colstrup
