Matt 18,12-18
12 Hva mener dere? Dersom en mann har hundre sauer og én av dem går seg vill, lar han ikke da de nittini være igjen i fjellet og går og leter etter den som er kommet på avveier? 13 Og skulle han finne den – sannelig, jeg sier dere: Da gleder han seg mer over denne ene enn over de nittini som ikke har gått seg vill. 14 Slik vil heller ikke deres Far i himmelen at en eneste av disse små skal gå tapt. 15 Dersom din bror gjør en synd *mot deg•, så gå til ham og still ham til ansvar på tomannshånd. Hvis han hører på deg, har du vunnet din bror. 16 Men hvis han ikke hører, skal du ta med deg en eller to andre, for etter to eller tre vitners utsagn skal enhver sak være avgjort. 17 Hvis han ikke hører på dem heller, skal du si det til menigheten. Men hvis han ikke engang vil høre på menigheten, skal han være som en hedning eller toller for deg. 18 Sannelig, jeg sier dere: Alt dere binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og alt dere løser på jorden, skal være løst i himmelen.
Se for deg at du er en sau.
Og at det finnes en sauegjeter som overgår alle andre.
En som ikke bare passer litt halvslapt på sauene.
Men som elsker dem.
Med ekte kjærlighet.
En som var villig til å ofre livet sitt for at sauene hans skulle komme trygt frem.
Følger du den sauegjeteren?
Eller har du rotet deg bort?
Satt deg fast i noe kratt, et gjerde eller ramla skikkelig utfor et stup?
Gjort noe skikkelig dumt?
I så fall er Jesus på leit etter deg.
For å få deg tilbake – der du hører hjemme.
Har du fått besøk av en som har stilt deg til ansvar for det du har gjort?
Ja, så kan det være Jesus som prøver å hanke deg inn igjen.
Lykkes han med å finne deg, er gleden helt enorm.
Tenk å ha en frelser som leter etter deg.
Tenk å være så høyt elsket.
Men kanskje du ikke har blitt konfrontert.
Men heller blitt snakket om.
Det er ikke godt det heller.
Alle fellesskap som består av mennesker, består samtidig av syndere.
Og der hvor det finnes syndere, vil det oppstå konflikter.
Enten det er i familien, på jobben eller i kirka.
Hvordan møter jeg konflikter?
Hvordan reagerer jeg når andre synder imot meg?
Snakker jeg om eller snakker jeg til?
Hver og en av oss må ta ansvar for våre liv, og bekjenne våre synder for Gud.
Av og til trenger jeg kanskje litt drahjelp.
Og andre ganger igjen må kanskje jeg hjelpe en annen.
Med ydmykhet og kjærlighet.
Så får det heller stå sin prøve om jeg må innimellom må legge vekk litt stolthet og kle på meg litt
ydmykhet.
For det viktigste må vel være at både du og jeg får være en del av
fellesskapet/saueflokken/menigheten som tilhører Jesus?
