Markus 10.13 -16:
De bar små barn til Jesus for at han skulle røre ved dem, men disiplene viste dem bort. Da Jesus så det, ble han sint og sa til dem: «La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem. Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det.» Og han tok dem inn til seg, la hendene på dem og velsignet dem.
Når jødene inviterer til fest er alle med. Både store og små. Når kvelden kommer må de minste barna gå å legge seg. Før de gjør det går de til nærmeste rabbiner for at han skal velsigne dem for natta.
Noen foreldre som var på samme fest som Jesus valgte å bringe barna til Jesus før de skulle gå å legge seg. De ønsket at Jesus kunne velsigne dem. Da er det disiplene griper inn og vil hindre dette.
Da Jesus så det ble han sint. I sinne sa han: «La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem. Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det.» Og han tok dem inn til seg, la hendene på dem og velsignet dem.
Barn er viktig. De er vår fremtid. Aviser vi barna aviser vi mye.
Jesus er alltid et eksempel. Slik Jesus gjorde det, slik skal også vi gjøre det. Vi skal ikke hindre noen barn til å møte Jesus. Heller tvert imot, vi skal legge det slik til rette at barna kan få møte Jesus.
Vi har all grunn til å bli sinte når ikke så skjer.
I menigheten må vi hele tida legge det slik til rette at barna kan få møte Jesus. Vi må ikke bli så opphengte og viktige at vi ikke har tid til det. Guds rike hører barna til.
Eneste mulighet til å komme inn i dette riket er å være i en relasjon til Jesus. Dette blir poengtert i søndagens prekentekst.
Ved at barna blir hindret i å komme til Jesus så står Jesus selv fram og sier: La de små barna komme til meg, hindre dem ikke. For Guds rike tilhører slike som dem.
Vi har i mange år hatt en kjønnsrolle debatt i dette landet. Vi tukler det til og mange unge mennesker er i identitetskrise. De vet ikke hva de er. Til og med kjønnsidentiteten blir vanskelig. Forholdet mellom kjønnene forkludres. Vi skaper forvirring og vi voksne lager vanskelige og kompliserte tankebygninger for å forsvare denne forvirring. De som blir mest forvirret er barna. Jeg lurer på om vi i denne kjønnsdebatten er i ferd med å hindre barna Guds rike.
Vi må be Gud bevare oss som kristne og som kirke så vi ikke blir manipulert til å kalle det som er galt for rett, og det som er rett for galt i alle våre voksne tankebygninger.
Sannelig, jeg sier dere, sier Jesus til oss. Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det
Jeg kan tror vi ikke ut av dette kan skape noe romantisk syn på barnas uskyld. Barn som voksne er født med menneskeslektens synd og skyld som vi sa i det gamle dåpsritualet. Jeg tror dette handler om det Jesus en gang sa: Salige er de fattige i ånden, for himlenes rike er deres.
Barnet tar imot underet fordi det i sin begrensede verden er åpen for noe nytt. Slik vil Jesus at vi som er voksne også skal komme til ham.
Det er mange av oss som lengter etter Jesu favn. En som kan ta oss inn til seg. Legge hendene på oss og si: Du er mitt barn. Deg hører Guds rike til. Dette handler om å leve i sin dåpspakt.
Det er ikke tilfeldig at det er denne teksten som lyder ved enhver dåp vi har i vår kirke.
Helt siden kirkens begynnelse har disse ordene fra Jesus vært en viktig del av kirkens dåpsritual. Det handler om å komme inn i Guds rike. Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, skal slett ikke komme inn i det, sier Jesus.
