Søndag før pinse – 29.05.22
Joh 16,12-15
Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. Men når sannhetens Ånd kommer, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale ut fra seg selv, men si det han hører, og gjøre kjent for dere det som skal komme. Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere. Alt det som min Far har, er mitt. Derfor sa jeg at han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere.
Det begynner å nærme seg slutten av Jesu virke her på jorden i menneskelig skikkelse, og det er viktig at disiplene sitter igjen med det grunnleggende. Det har vært tre år med en god blanding av teoretisk undervisning og praktisk handling. Og fortsatt etter ter år så har Jesus mye å fortelle. Men som en god læremester så gir han elevene sine stoffet gradvis, og ikke alt på en gang, slik at de alltid har et godt grunnlag for ny lærdom.
Den gang jeg ble kristen, så brukte jeg mye tid på bibel og bønn. I bukselomma lå det alltid en bitteliten mappe med bibelvers for memorering. Dette var en glede for meg, og jeg syntes det var lett å forstå bibelens ord. Etter hvert som jeg har blitt eldre, ser jeg mer og mer hvor lite jeg vet og kan. Og mange av de svarene jag hadde før stemmer kanskje ikke på samme måte. Kanskje er det slik at det mer erfaring vi får sammen med Jesus, til mer ydmyk blir vi? Slik er det i hvert fall for meg, idet jeg innser at det ikke alltid er de bastante svarene som er riktig.
Jesus forlot ikke verden for så å aldri se seg tilbake. Han etterlot oss den Hellige Ånd som skal veilede oss frem til sannheten. Det var mye som gjensto i undervisningen for disiplene, og det er mye som gjenstår for oss. Vitnemålet får vi først på den siste dag når Jesus står og tar imot oss i døra med utstrakte armer.
Så innser jeg at som nyfrelst så fikk jeg det jeg trengte for vandringen, men etter en del år så har Jesus ved sin Hellige Ånd fortsatt å undervise meg, både bevist og ubevist for meg, og det gjør meg ydmyk. Det har så visst ikke vært utelukkende en vandring på den veien Jesus staket ut. Nei, ofte har jeg gått mine egne veier, og utelukkende tenkt på mine egen interesser. Og likevel så har Jesus valgt å ta imot meg og være i meg ved sin Hellige Ånd. Dette fyller meg med takknemmelighet, men og et ønske om å lytte etter Åndens stemme for å høre hva han vil si meg. Men om jeg bare er opptatt med mitt eget, så kan jeg ikke høre noe. Så derfor er oppfordringen til både deg og meg om å lytte etter Åndens stemme til oss i hverdagen.
