Påskedag – 17.04.22
Joh 20,1-10
Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er mørkt, kommer Maria Magdalena til graven. Da ser hun at steinen foran graven er tatt bort. Hun løper av sted og kommer til Simon Peter og den andre disippelen, han som Jesus hadde kjær, og hun sier: «De har tatt Herren bort fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.» Da dro Peter og den andre disippelen ut og kom til graven. De løp sammen, men den andre disippelen løp fortere enn Peter og kom først. Han bøyde seg fram og så linklærne ligge der, men gikk ikke inn i graven. Simon Peter kom nå etter, og han gikk inn. Han så linklærne som lå der, og tørkleet som Jesus hadde hatt over hodet. Det lå ikke sammen med linklærne, men sammenrullet på et sted for seg selv. Da gikk den andre disippelen også inn, han som var kommet først til graven. Han så og trodde. Fram til da hadde de ikke forstått det Skriften sier, at han måtte stå opp fra de døde. Disiplene gikk så hjem.
Det hadde vært voldsomme og tunge dager, de seneste dager. Disiplene hadde satt all deres lit til Han som de trodde var Messias og som skulle redde dem. Han var tatt til fange, utsatt for voldsomme mishandlinger og pinsler, på tross av at Han var helt uskyldig. Allikevel blir han til sist dømt og straffes med døden ved å bli hengt opp på et kors, som er en meget lidelsesfull måte å dø på. Disiplene hadde fulgt Han tett gjennom 3 år, men nå var han død og lagt i en grav. I tillegg ble det rullet en sirka 2 ton tung stein for inngangen til graven, slik ingen skulle røve han. Og graven ble hele døgnet bevoktet av flere vakter, så det skulle være umulig for at Jesu døde kropp kunne forsvinne.
Men på 3. dagen etter Jesu død, tidlig søndag morgen, før solen er stått opp, går 3 kvinner til graven for å salve Jesu kropp, da de ikke hadde gjort det før hans død. Da de kommer til graven denne tidlige morgen ser de at den tunge steinen var rullet bort og de finner helle ikke lenger Jesu kropp i graven. De ble forferdet og Maria Magdalena løper tilbake til byen og møter 2 av disiplene. Hun nærmest roper forpustet og ute av seg selv, at noen har tatt Jesu kropp bort fra graven. Det får Johannes og Peter til omgående å løpe til graven vel for selv å se og erfare hva som er skjedd?
De så og trodde
Da de to disipler kommer til graven, ser de det samme som kvinnene, at den veldig tunge stein virkelig er rullet bort fra inngangen og at de kan gå inn å se. Peter går først inn selv om det er han som kommer sist, og han ser likklærne ligge et sted, men tørkleet lå et annet sted i graven. Det står ikke om Peter tror da han gikk inn i graven, men da Johannes går inn og ser, da ser han og tror. Først da går det tilsynelatende opp for denne disippel, at Jesus ikke lenger er død, men lever! Det er tydelig at Jesu kropp ikke var blitt røvet, da linklærne ligger der og tørkleet ligger et andre sted i graven. Johannes ser og tror, at det som er helt unaturlig, at en som er død, kan stå opp å bli levende igjen. Johannes ser at Jesus ikke skal bli i dødsriket, men at HAN virkelig er Messias, den som skal komme for å redde oss alle. At HAN er Kristus, som er vår redning for å leve hos GUD også etter døden. Johannes ser den tomme graven og han tror på Herren Jesus Kristus, som verdens frelser kanskje uten å se alle perspektivene, men han trodde. Og i vers 9 kommer det også frem at de begge frem til da ikke hadde forstått hva skriften sier, om at han vil stå opp fra de døde. Bemerk at da de ser og tror på at Jesus er den oppstandne, da løper de ikke hjem, men de går.
Tror vi i dag?
Møtet med den tomme grav, gjør en forskjell for disiplene. De som har forsøkt å lete etter den levende blant de døde, har sett at HAN lever. Dette gir et helt annet perspektiv i deres liv. De sørger over det store tapet det er fra da han blir tatt til fange og videre til lidelsene og døden. De er veldig redde og låser seg inn, da de er engstede for om de vil bli fanget og fengslet, da de har fulgt denne Jesus. Men HAN lever, og det gjør at de selv lever og har et levende håp om en dag å få lov å møte Herren og alltid leve med HAN. Plutselig møter Jesus dem inne bak de låste dører. HAN står plutselig midt imellom dem, og disiplene er nærmest ikke forstående av hva som hender. Men Jesus sier, frykt ikke til disiplene og forteller at det virkelig er han og at han lever. HAN ER IKKE LENGER DØD. Dette blir et spørsmål til oss i dag, om vi også tror på HAN som virkelig var død, men som virkelig er stått opp fra de døde? Tror vi på HAN i alle forhold, og ikke kun når vi er i nød, slik vi roper på HAN og hans hjelp? Eller tror vi på HAN også når livet blir vanskelig og uforståelig, for det kan kanskje være enklere for noen å tro på HAN så lenge livet føles enkelt, men når livet virkelig blir satt på prøve, kan det kanskje være vanskelig å forstå hvor Guds kjærlighet er? Her gjør det en forskjell om vi fokuserer på hva vi føler, merker, forstår eller har vilje til, eller om vi legger hele vår lit til at HAN har gjort alt ferdig på korset. At HAN ble rammet av Guds sinne for alle våre synder og overtredelser. At forliket er skjedd i Guds hjerte og ikke i vårt hjerte. HAN er vår mellommann og vår redningsmann. HAN er vårt håp og vårt liv. Er det slikt i ditt liv? Vi kan spørre om det virkelig for alvor er gått opp for oss, at HAN er den levende til alle tider, og at HAN en gang for alle har beseiret døden og den onde for alltid?
Jesus lever i dag!
Det gjør en himmelvid forskjell for oss mennesker om Jesus er død eller om HAN virkelig lever i dag. I troen ser vi at graven virkelig er tom, at Jesus ikke lenger er død og i graven, men er oppstanden. HAN LEVER! JA HAN LEVER I DAG! Dette gir perspektiv og mening i våre liv. Om vi står midt i vanskeligheter, sykdom, død og elendighet, da er JESUS KRISTUS DEN LEVENDE, og alltid til stede for oss. HAN er ikke bunnet av låste dører eller andre begrensninger, men HAN er alltid tilgjengelig for oss og alltid nær oss i sitt levende ORD, som vi finner i BIBELEN. En bibelskolelærer i Danmark tok en gang toget for en del år siden. I toget var det en ungdomsgruppe i samme kupe. To av ungdommene var gått en tur til en annen kupe, og da de vender tilbake til kupeen, da beretter de overfor de andre ungdommene. «De sa, at HAN lever». De forteller at i en annen kupe hadde de møtt en som hadde fortalt begeistret at Jesus virkelig var stått opp, og at HAN lever. Det hadde gjort et stort inntrykk på disse to ungdommer at de fortalte det videre til de andre ungdommene i kupeen.
JESUS LEVER, JA HAN LEVER I DAG! Det betyr at vi aldri er alene, at HAN alltid er til stede og kan hjelpe oss. HAN som er den allmektige og alltid gir oss et håp selv midt i det dypeste mørke eller vanskeligste vi kan stå i.
Kjennes det i ditt liv at Jesus lever i dag, i dine tanker, i dine bekymringer, i dine sårede følelser? Gjør det en forskjell i hverdagen i ditt liv, at Jesus virkelig er til for deg og lever?
