3 søndag i åpenbaringstiden – 17.01.2021
Joh 4,4-29
«Han måtte reise gjennom Samaria, og der kom han til en by som het Sykar, like ved det jordstykket Jakob ga sin sønn Josef. Der var Jakobskilden. Jesus var sliten etter vandringen, og han satte seg ned ved kilden. Det var omkring den sjette time.
Da kommer en samaritansk kvinne for å hente vann. Jesus sier til henne: «La meg få drikke.» Disiplene hans var nå gått inn i byen for å kjøpe mat. Hun sier: «Hvordan kan du som er jøde, be meg, en samaritansk kvinne, om å få drikke?» For jødene omgås ikke samaritanene. Jesus svarte: «Om du hadde kjent Guds gave og visst hvem det er som ber deg om drikke, da hadde du bedt ham, og han hadde gitt deg levende vann.» «Herre», sa kvinnen, «du har ikke noe å dra opp vann med, og brønnen er dyp. Hvor får du da det levende vannet fra? Du er vel ikke større enn vår stamfar Jakob? Han ga oss brønnen, og både han selv, sønnene hans og buskapen drakk av den.» Jesus svarte: «Den som drikker av dette vannet, blir tørst igjen. Men den som drikker av det vannet jeg vil gi, skal aldri mer tørste. For det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som veller fram og gir evig liv.» Kvinnen sier til ham: «Herre, gi meg dette vannet så jeg ikke blir tørst igjen og slipper å gå hit og hente opp vann.»
Da sa Jesus til henne: «Gå og hent mannen din og kom så hit.» «Jeg har ingen mann», svarte kvinnen. «Du har rett når du sier at du ikke har noen mann», sa Jesus. «For du har hatt fem menn, og han du nå har, er ikke din mann. Det du sier, er sant.» «Herre, jeg ser at du er en profet», sa kvinnen. «Våre fedre tilba Gud på dette fjellet, men dere sier at Jerusalem er stedet der en skal tilbe.» Jesus sier til henne: «Tro meg, kvinne, den time kommer da det verken er på dette fjellet eller i Jerusalem dere skal tilbe Far. Dere tilber det dere ikke kjenner, men vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene. Men den time kommer, ja, den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Far i ånd og sannhet. For slike tilbedere vil Far ha. Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.» «Jeg vet at Messias kommer», sier kvinnen – Messias er det samme som Kristus – «og når han kommer, skal han fortelle oss alt.» Jesus sier til henne: «Det er jeg, jeg som snakker med deg.»
Omvei eller snarvei
Er omveier alltid omveier?
Jesus var sliten og tørst, allikevel dro han veien gjennom Samaria, en tilsynelatende omvei! Men det som kan synes ut som omveier for mennesker, kan i Guds verden være snarveier. Og det som kan synes meningsløst, kan i Guds verden bli fylt med mening. Det er Jesu store kjærlighet til syndere, som fikk han til å vandre denne veien. Jesus visste om et menneske som trengte fred! Derfor måtte Han gå denne veien. Jesus dro dit og stopper ved Jakobbrønnen. En kvinne som hadde det vanskelig kommer for å dra vann opp på enda på den varmeste tid av dagen, der ingen andre hentet vann ved brønnen. Hun var ikke godt likt, der hun bodde. Hennes rykte var ikke den beste og hun var tilsynelatende en ensom kvinne. Men i hennes ensomhet blir hun møtt av mannen som sitter ved brønnen.
Mannen ber henne dra vann opp for han.
- Er du blitt møtt av Jesus eller trenger du et nytt møte med HAN?
Dialogen
Jesu inngang til kvinnen er å be henne om hjelp. Dette spørsmålet overrasket kvinnen i stor grad, fordi Jesus som jøde snakker til hun, som var samaritaner. Jøder ville ikke ha noe med samaritaner gjøre. Jesus spør først om hjelp og det fører til en lenger dialog, som ender opp med at Jesus åpenbarer seg for kvinnen som KRISTUS! Flere ganger under dialogen blir kvinnen overrasket og utfordret til å forstå hva det er Jesus taler om. Hun kjente hva vann er, men ikke det levende vannet, som Jesus ville gi hun. Hun var opptatt av det forgjengelige og jobbet med å hente vann opp fra en brønn som var over 30 meters dyp. På datiden dro man vannet opp med en skinnbøtte som hadde tre pinner ved åpningen, slik at den holdt seg åpen. Den ble senket med et rep av geitehår. Denne bøtten er noe helt annet enn vannkrukken kvinnen hadde med seg for å hente vann hjem. Det kunne med andre ord ta sin tid å få vannet opp fra 30 meter. Men Jesus setter fokus på det levende vannet, som slukker tørsten. Vannet fra brønnen gir tørst igjen, men det levende vannet, som Jesus vil gi, slukker tørsten for alltid, og blir til en kilde som veller med vann til evig liv. Da ønsker kvinnen å få det levende vannet fra Jesus, slik at hun blir fri for å gå ut til brønnen i heden. Hun sa at hun vet at når Messias kommer, da skal vi få vite alt. Da er det Jesus svarer: Det er meg, han du snakker med!
Jesus avslører og frigjør
Jesus er verdens lys! Han avslører hva som bor i det skjulte. Lyset er sterkere enn mørket også for denne kvinnen. Jesu lys måtte lyse inn i kvinnens mørke for å rense og befri kvinnen for de tunge byrder hun bærer på. Jesus ber kvinnen om å hente sin mann. Kvinnen svarer at hun ikke har noen mann. Da avsløres kvinnens liv: «Det er sant, du har hatt 5 menn og han du nå har er ikke din mann». Jesus avslører kvinnen på en kjærlig og omsorgsfull måte, ikke på en fordømmende måte. Jesus viser at mørkets makt alltid må vike for lysets makt. Bemerk hvor tydelig Jesus er i sin avsløring. Jesus rører ved den dypeste smerte i kvinnen, hennes 5 menn, for å gjøre henne virkelig fri.
Hva tenker du om kvinnen? Hvordan har hun det? 5 menn, vonde følelser, ensomhet, avmakt, smertefulle minner? Nære relasjoner, som var gått i stykker. Var hun redd for å være alene? Var hun blitt utnyttet? Hadde hun elsket mennene? Det står ikke hvordan hun hadde hatt det følelsesmessig. Men hun hadde en tørst, som ikke var slukket. En tørst etter en fullkommen kjærlighet, en kjærlighet som varer ved og som er ren, og som ikke forlater hun! Her møter hun i Jesus Kristus den fullkomne kjærlighet. Hun blir møtt av mannen som har det levende vannet og som kan slukke hennes åndelige tørst! Hun blir møtt av Han, som gav sitt liv for oss alle på korset! Dette gjorde henne fri til å glemme alt om å øse vann opp, og hun løper tilbake til byen og forteller om Han hun hadde møtt!
Også vi trenger å bli avslørt av lyset for å bli gjort virkelig frie! Jesus vil lyse inn i våre liv og bære alle våre synder og byrder, slik at vi ikke selv må bære våre byrder, men at lyset kan fylle oss og lyse gjennom oss. Jesus tok all vår skyld og straff for alle våre feil og overtredelser opp på korset. Jesus er den eneste som kan gjøre oss virkelig frie. Møter vi HAN, da møter vi sannheten og livet, og HAN som er den eneste veien til Gud og meningen for våre liv!
Derfor handler det viktigste om å la Han frigjøre oss fra alt som tynger oss ned.
Friheten er å la lyset avsløre oss, slik vi kan leve i Hans fred og glede.
Friheten er at en annen gikk i vårt sted på Golgatas kors, for å ta all vår skyld og straff!
- Slipper du Jesu avslørende lys inn i ditt liv slik du både erkjenner og bekjenner dine feil for Jesus?
- Er du løst? Er du satt fri? Det levende vannet er det vann, som slukker tørsten for alltid!
Tørsten, som slokkes i Jesus Kristus
Mennesket tørster. Mange har en vedvarende tørst og har ikke fått den slukket gjennom materielle og forgjengelige ting. Aldri slokker rikdom, penger, materielle ting tørsten! Der er kun en som kan slokke denne tørsten – nåden du finner i Jesus Kristus.
- I Jesus Kristus finner vi meningen med livet og alt vi har tørstet etter! Møte med han, som døde for oss, den oppstandne og levende i dag, han er målet for våre liv! Hos Han finner vi redningen fra den evige fortapelsen, som Bibelen taler tydelig om. Han er gir oss nåde og tilgivelse! Han er vår rettferdighet og i Han lever vi uansett hvor ufortjent det er!
- Den som har drukket av det levende vannet, blir selv bærer av en kilde i seg, som er selve livet. Jesus er alt i alle og dette sprer seg til andre. I det levende vannet har vi alt vi trenger, for det er Jesus Kristus. Når Han er vårt liv, da er det ikke lenger oss selv som lever, men Han lever i oss og gjennom oss. Derfor kan vi møte utfordringer som angst, nød, sult, tørst osv., men Jesus vil gi oss alt vi trenger. Intet kan skille oss fra Jesu kjærlighet, så lenge vi er døpt og tror på Han.
- Sanne tilbedere tilber i ånd og sannhet. Vi ber ikke i oss selv, men Den hellige Ånd som er i oss tilber vor allmektige Gud – ikke kun i kirken, men i hjertet for Gud. Hvilket privilegium å be til Gud. Hvilken åpenbaring å bli møtt av Herren, som er verdens lys. Hvilket privilegium å være et Guds barn.
- Den samaritanske kvinne fikk et personlig møte med Messias.
Jesus hadde flere ganger overrasket hun i samtalen.
Blir du også i dag overrasket når du blir møtt av Herren?
Blir du overrasket når du leser i Bibelen?
Forteller du også til folk, der du bor om Han du har møtt, om Han kanskje skulle være Kristus?
Folket hørte først kvinnens ord, men forvandlingen skjedde først da de hørte Jesu ord!
