2 søndag i Påsketiden – 24.04.22
Joh 20,24-31
Tomas, en av de tolv, han som ble kalt Tvillingen, var ikke sammen med de andre disiplene da Jesus kom. «Vi har sett Herren», sa de til ham. Men han sa: «Dersom jeg ikke får se naglemerkene i hendene hans og får legge fingeren i dem og stikke hånden i siden hans, kan jeg ikke tro.»
Åtte dager senere var disiplene igjen samlet, og Tomas var sammen med dem. Da kom Jesus mens dørene var lukket. Han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere.» Så sier han til Tomas: «Kom med fingeren din, se her er hendene mine. Kom med hånden og stikk den i siden min. Og vær ikke vantro, men troende!» «Min Herre og min Gud!» sa Tomas. Jesus sier til ham: «Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror.»
Jesus gjorde også mange andre tegn for øynene på disiplene, tegn som det ikke er skrevet om i denne boken. Men disse er skrevet ned for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn.
Hvor er Tomas, da Jesus plutselig åpenbarer seg for disiplene etter HAN er stått opp fra de døde? Tomas er ikke sammen med de andre disipler. Er han så lei seg at han isolerer seg eller har han helt oppgitt håpet om at Jesus er Messias? Hvor er han og hva skjer inne i han? Etter det første møte med disiplene møter Tomas noen av disiplene som forteller om at de har møtt den oppstandne Jesus Kristus (v. 25). Men da forsikrer Tomas at han må se naglemerkene i hendene, og legge fingeren i dem og stikke hånden i sårene i siden hans, ellers vil han ikke tro på hans oppstandelse. Vi kan gjette på at Tomas holder seg for seg selv, og ikke er sammen med de andre midt i deres største sorg, over at HAN de tror er verdens frelser er død fra dem. Men hvor er Tomas og hvorfor tviler han? Kanskje tvilen blir større ved å holde seg på avstand av de andre disipler? Han vil i hvert fall ha et synlig bevis på at HAN er stått opp fra de døde.
Vær troende
Det går en hel uke, men da er han sammen med de andre disipler, og plutselig står Jesus det igjen midt iblant dem. Jesus sier som det første: Frykt ikke, og da henvender Jesus seg direkte til Tomas, og utfordrer Tomas på å gjøre det han har forvisset de andre disipler om, å røre ved Jesu naglemerker og såret på siden. Tomas blir vel både overrasket og konfrontert midt i hans tvil. Han svarer umiddelbart: MIN HERRE OG MIN GUD! Dette er et sterkt møte. Tomas blir møtt midt i hans tvil og ensomhet. Han som har isolert seg og ikke vært sammen med de andre disipler, blir møtt til å utføre det som han trenger, for at troen igjen kan bære han videre. Min Herre og min Gud, uttrykker vel at Tomas slipper sitt eget liv, sine tanker, sin tvil, ja han ser i tro at han ikke trenger å røre naglemerkene og såret i siden. Og Tomas sier «min» Herre og «min» Gud. Tomas fikk lov å se, og han fikk tro på ny. Og da sier Jesus, det som er viktigere: Salige er de som ikke har sett, og dog tror. Tror du i ditt liv, uten at du har sett?
Sammen med de troende
Jeg gjetter på at Tomas deretter igjen ble fast sammen med de andre disipler, som han har sviktet en stund. Det kristne fellesskapet er viktig for alle troende, men ingen selvfølge. Ikke alle steder i verden finnes det et kristent fellesskap, men hvor er vi velsignet å ha det kristne fellesskapet, der vi kan være sammen med andre tvilere, feilere og ufullkomne mennesker, for å lytte til HAN, som en gang for alle overvant døden og den onde. I det kristne fellesskapet, der vi både kan møtes med hverandre og vår Herre i bønn, forkynnelse, sang og tilbedelse. Hvordan er det med deg? Kommer du i det kristne fellesskapet trofast? Hvis ikke, hvorfor prioriterer du det ikke? Er du både en som tar imot og en som gir i og til fellesskapet? Kjenner du at det kristne fellesskapet er et fellesskap av syndere, som alle trenger nåde fra Gud?
Jeg kjenner noen som sier at de ikke kommer i det kristne fellesskapet, fordi de andre har skuffet eller gjort eller sagt noe dårlig. Men det kristne fellesskapet er et sted for syndere, for å møte den levende og oppstandne Herre Jesus Kristus. På en måte kan man si, om du ikke kommer, da svikter du de som kommer, fordi nettopp du er en gave for og til de andre. Du har noe å gi både som den person du er og med de gaver Gud selv har utrustet deg med. La oss aldri svikte vår egen menighetsforsamling (Hebr. 10,25).
For at dere skal tro
Johannes slutter kapitlet med hvorfor han skriver dette. Og han er tydelig på at det er skrevet ned for at dere skal tro at Jesus er Messias, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn.
Så uansett om vi er fylt med tvil som Tomas, så er dette skrevet for at vi skal tro at Jesus er HAN som kom for å redde verden, deg og meg, slik vi kan reddes og komme med på den nye jord og alltid være sammen med Jesus.
Men det er også for at vi må ha livet i HANS NAVN. Hva vil det egentlig si? Jo, at vi i troen på HAN, da har vi også livet i HAN. Det virkelige livet er å kjenne HAN, at vi er gjort rettferdige for GUD i HAN, og at vi er renset fra alle våre feil og synder. Derfor skal vi ikke selv bære på skylden, den dårlige samvittighet eller i den retning, men få være frie i HAN. For HAN har utslettet alt på korset og betalt den fulle prisen, som det er at HAN gav sitt eget liv.
Da blir spørsmålet om du lever det frie livet i HAN?
Bærer du selv på skyld, dårlig samvittighet eller byrder som tynger deg ned? Da slipp dem hos HAN (Matt 11,28-30). Husk begge deler. Når du tror på HAN som er stått opp fra de døde, da tror du både at han er din redning for evigheten og at du også har livet i HAN. Vi lever i en verden, der mye ikke er styrt av Guds kjærlighet, og derfor blir vi utfordret, men hold fast på HAN, som er livet, og kom trofast i det kristne fellesskapet om du har muligheten. Lykke til, å leve i Guds nåde!
